Tybring-Gjedde hadde forleden et innlegg i Aftenposten der han angriper den store og kvelende konsesus han mener finnes i norsk offentlighet. I dag svarer Dagbladet og Cathrine Sandnes på kronikkplass:
http://www.dagbladet.no/2012/01/21/kultur/debatt/tybring_gjedde/cathrine_sandnes/19872036/
Tybring-Gjeddes innlegg var ganske riktig substansløst, og ligner farlig mye på forsvarsinnleggene "de ensomme genier" på nettet kommer med når de møter motargumenter. Innlegget hans burde ha vært forbigått i stillhet.
Når Sandnes og Dagbladet likevel ofrer kronikkplass og energi på denne ikke-saken, har det sammenheng med at det vel ikke finnes noen yrkesgruppe som lettere inntar offerrollen og som heller aldri innrømmer feil enn norske journalister.
Sandes' innlegg er like substansløst som Tybring-Gjeddes. Hun tillater seg imidlertid å gå et skritt lenger. Hun harselerer med sykdomsbildet hans. Det er usmakelig.
Og verre, det er et bevis på at Tybring-Gjedde kanskje har noe rett: Mediene skyr ingen midler når det gjelder å verne om sin egen retthaverskhet.