I Trondheim har en iransk kvinne søkt kirkeasyl i Nidarosdomen. Hun har fått avslag på
sin asylsøknad, og frykter nå for å bli steinet dersom hun sendes tilbake til Iran. UDI
har unnlatt å forholde seg til hennes ord og følelser når de har foretatt en
vurdering av saken, men lener seg på en antagelse om trygge tilstander i Iran. Dette
til tross for at det å søke asyl blir ansett som en forbrytelse i seg selv i Iran. Samtidig
vet vi at Iran har en tradisjon med foreta massive henrettelser av mennesker rundt
juletider, som en "julehilsen" til de kristne. Hvorfor overser norske myndigheter dette
brutale faktum?
Tidligere i år tvangsreturnerte norske myndigheter en ung iransk gutt -Rahim Rostami-
som fryktet for sitt liv. NY TID dekkket saken slik:
"23. mars kunne Ny Tid avsløre at 19-årige Rahim Rostami, kjent fra NRK Brennpunkt og som søkte asyl i Norge som 17-åring, den 9. februar ble tvangsreturnert til Iran. Der ble han satt rett på isolat i det beryktede Evin-fengselet utenfor Teheran. Det er nå uklart hvordan Rostamis skjebne blir. «Det er ingen tvil om at tiltalen og dødsdommen mot Rahim Rostami er reell, og at returen til Iran har satt livet hans i fare,» uttalte hans norske advokat Cecilie Schjatvet til Ny Tid 24. juni." Og videre:
"Bare den siste måneden har det blitt foretatt omtrent 50 herettelser i Iran. Senest onsdag forrige uke gikk bildene av Alireza Mollasoltani verden rundt. 17-åringen ble hengt offentlig i Karaj, utenfor hovedstaden Teheran.
Generalsekretær i NOAS, Ann-Magrit Austenå, mener det er grunn til å bekymre seg for returer til Iran.
– Iran er en av verstingene når det kommer til henrettelser og brudd på menneskerettighetene. Jeg kjenner ikke konkrete detaljer i sakene til de fire asylsøkerne som planlegges utsendt, men det finnes fler eksempler på at UNE har
returnert iranere til tortur i hjemlandet, sier NOAS-leder Austenå til Ny Tid."
I dag, dagen før adventstida innledes, var Mohammed på vei til Youngstorget for
å delta i LOs markering mot rasisme. På veien dit ble han arrestert av sivilkledd politi.
Mohammad kommer fra vestbreddden der både israelske styrker og palestinske
sikkerhetstjenester forfølger enkeltmennesker.
Jeg spør, er Norge en politistat i likhet med Israel? Hvor finnes solidariteten,
følsomheten og empatien i forvaltningsapparatet? Er det ikke et paradoks at en ung
gutt fra vestbredden på vei til LOs markering mot rasisme, blir arrestert av norsk
politi? Hvordan kan LO og regjeringen tillate seg å holde taler mot rasisme samtidig
som myndighetene utøver grov rasisme i praksis? Å unnlate å hjelpe personer med en
annen hudfarge, og arrestere dem, representerer en universell form for rasisme som
har eksistert lenge i historien.
