Mediene må vise mer samfunnsansvar

Øivind Strømmen har i sin bok «Det mørke nettet» (CappelenDamm, 2011) vist at en ideologi av denne typen har tilhengere i mange europeiske land. For å spre slike tanker brukes gjerne sosiale medier, men også papiravisers nettutgaver.

Det er ikke ulovlig i Norge å offentliggjøre slike ideer. De kan føre til bruk av vold, men det skjer heldigvis ikke ofte. Det største problemet med spredningen av slike tanker er at de i så liten grad møter motargumenter og at feilaktige påstander ikke blir korrigert. For eksempel har påstanden om at muslimer er i ferd med å overta Europa (Eurabia) ført til at mange tror at det er det mangedobbelte antall muslimer i Norge enn det faktisk er.

Hvem skal følge med i ekstremistenes påstander og komme med motargumentene? Jeg mener at dette bør være et ansvar for mediene – inklusive TV og radio, hjulpet av alle som ønsker å ta et oppgjør med disse kreftene. Kravet må være mest mulig åpenhet.

Jeg tror ikke at det vil pålegge mediene for store oppgaver, i hvert fall ikke for de større av dem. De må prioritere annerledes, for eksempel ved å satse mindre på trivialiteter. Det gjelder ikke bare å gi mer plass for det som jeg har tatt opp her. Det er jo all grunn til å følge opp det som Bjørn Vassnes tar opp i sin bok «Sokrates og sjøpungen. Flukten fra kunnskapen» (Margbok, 2011). Vassnes mener at skolen, politikken og mediene viser altfor liten interesse for å spre kunnskap, særlig om naturvitenskap og teknologi, til tross for at det ikke minst er dette som er basis for vår framgang. Hvis vi ikke tar skjeen i en annen hånd her, risikerer vi etter hvert å tape terreng for andre nasjoner. For mediene er utfordringen å satse mindre på «underholdning» og bringe mer stoff som øker lesernes kunnskaper.

Mediene har lett for å kritisere andre. Det er kanskje på tide å se nærmere på hvordan mediene viser samfunnsansvar og utvikler lesernes kritiske sans. Det vil jo være en måte å «betale» for at papiraviser slipper å betale moms og at en del aviser får statsstøtte for å kunne overleve og på den måten bidra til å opprettholde mediemangfoldet i Norge.