Banker har en særstilling i vårt samfunn siden de ved lov er gitt eierskap til pengene vi benytter for å forenkle handel oss selv imellom. Et eierskap som medfører at banker hvert år kan trekke ut en viss prosent fra næringskjeden. Men bankene eier også mer enn pengene som sirkulerer, siden lån også innebærer nettopp de nevnte renteforpliktelser. På toppen av selve lånet.
Det rare er at bankene vet - eller burde selvfølgelig vite - at summen av disse lånene og rentene aldri kan bli betalt tilbake til det fulle dersom gjelden en dag skal eller må inndrives. Av den enkle grunn at det er kun lån som tilflyter markedet, mens penger til renter uteblir. Å betale tilbake lån og renter fullt ut blir derfor fysisk komplett umulig.
En kan gjerne undres om noen i det hele tatt skjønner dette problemet, eller hva det vil medføre under en finanskrise. Når gjelden faktisk skal inndrives. En kan også undres om det ikke burde være pliktig for banken å opplyse kundene om dette. Sett fra et forbrukerstandpunkt.
Et annet paradoks er det faktum at banken som låner deg penger til eksempelvis en bolig heller ikke har pengene den låner deg. Banken har bare omtrent samme lille egenkapital som deg selv når du låner. Men banken er - i motsetning til deg - ved lov gitt retten til å lage helt nye penger. Penger som blir til gjennom lån. Der og da når du låner.
Du som lånekunde opplever faktisk at banken helt lovlig ”tryller” frem helt friske, nye penger, mens den samtidig egentlig ber deg på samme måte å ”trylle” frem rentene. Ganske morsomt egentlig, rent bortsett fra at om du ”tryller” så er det straks ulovlig.
Spørsmålet når neste bølge av likviditetsvansker og betalingsproblemer snart skyller inn over oss er om vi skal fortsette å redde våre banker? For hvordan kan noen bank være for stor til å feile når den samtidig er konstruert for å feile?