Kultur

Kritisk og konstruktiv, men overgrepene fortsetter

Norsk Folkehjelp påpeker (10. oktober) at Norge har et særskilt ansvar for å bidra til at partene overholder fredsavtalen i Sudan. Vi er glad for at utenriksminister Støre og utviklingsminister Solheim (24. oktober) deler den erkjennelsen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er bra at at statsrådene tar opp den alvorlige situasjonen i Sør-Kordofan og Blånilen med sudanske myndigheter og jobber tett bl.a. med den Afrikanske Union for å finne løsninger.

I Nubafjellene (Sør-Kordofan) og Blånilen lever folkegrupper som er kritiske til Bashirs regime i Khartoum. Der er det nå en humanitær katastrofe under utvikling. Flere uavhengige kilder bekrefter daglige angrep av regjeringsstyrker mot egen befolkning. Samtidig stenger Bashir hjelp fra å komme inn. Denne strategien fra regimet kjenner vi igjen både fra Darfur og borgerkrigen mot Sør-Sudan. Lidelsene er enorme og beskrivelsene av angrepene grusomme. Hundretusener er på flukt.

Støre og Solheims innlegg preges av et fortsatt hovedfokus på den fredsavtalen som i sin tid ble skrevet mellom Sudan og det nye nabolandet Sør-Sudan som ble selvstendig i juli 2011. Vi er enig i at uløste forhandlinger må sluttstilles slik at disse to statene kan sikres levedyktige vilkår. Problemene i sørlige delen av det gjenværende Sudan kan imidlertid ikke tolkes, eller løses, primært ved å se på forholdet mellom de to naboland. Vi må fokusere langt mer på forholdene internt i Sudan.

Intensjonen i fredsavtalen fra 2005 skulle ikke bare gi Sør-Sudan rett til selvbestemmelse, men sikre en demokratisering av hele Sudan, og ikke minst en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser. Grunnen til at Khartoum nå fører krig mot egen befolkning i et nesten sammenhengende belte fra vest til øst, ligger her. Folk i Nubafjellene og Blånilen har opplevd en økende trussel, og i de siste månedene direkte angrep på egen befolkning.

Så mens det internasjonale samfunnet venter på en forhandlingsløsning, blir folk slaktet og livsviktig nødhjelp stenges ute. Overgrepene mot sivilbefolkningen må stoppes og humanitær tilgang sikres. For å få til dette kreves ny taktikk og allianser. Man kan ikke la et regime som bruker sult som våpen få legge premissene for humanitær tilgang til den lidende befolkningen. Britene har nå varslet at de ikke vil gi noe direkte assistanse til et konkurstruet Sudan før krigshandlingene opphører. Hva vil Støre og Solheim gjøre?

Mer fra: Kultur