Kultur

NAV igjen, jeg kan ikke noe for det

"Det er ikke sånn at vi tjener på å la være å innvilge en ytelse. Vår oppgave er å sørge for at folk får det de har krav på ifølge loven, verken mer eller mindre". Joakim Lystad, NAV.

At Joakim Lystad har skjønt at man ikke tjener på å la være å innvilge en en ytelse er jo på sett og vis beroliggende. At folk bør få det de har krav på etter loven, verken mer eller mindre, er jeg også totalt enig i. NAV har etter forvaltningslovens §11,11a blant annet informasjons og veiledningsplikt. Det siste understrekes også stort sett i all korrespondanse fra NAV.

Eksempelvis heter det seg at man i løpet av en toårig midlertidig uføreperiode skal bli kontaktet/innkalt av NAV, for å i fellesskap kikke på mulighetene for å gjøre noe med en ugunstig situasjon for alle parter.

I mitt tilfelle, som jeg må være så ærlig å innrømme at når det kommer til et stykke er viktigst for meg, skjedde dette ikke på fire år, altså to perioder, tross omfattende purring fra min side. I tillegg måtte jeg selv påpeke feil som innebar at jeg ei heller mottok rett stønadsbeløp. Dette rettet seg etter mye om og men, etter 6 mnds tid. Dog ikke før enhetsleder ved mitt lokale kontor hadde brukt mye tid på å tie, samt å hevde at dette gikk automatisk og bestandig riktig for seg, og at jeg derfor måtte være helt på jordet, noe det altså senere viste seg at jeg ikke var. Hele beitet fra lokal saksbehandler til dir. Lystad ble orientert, men var totalt uinteressert i å løse dette. Som sagt løste stønadsfeilen seg etterhvert allikevel, men slike innrømmelser er farlige, så farlige at de må stemples med untatt for offentligheten.

Hvordan dette går i spann med at øverste leder er ansvarlig for hva som skjer i egen organisasjon, samt ordlyden i eksempelvis §11,11a, som omhandler rettigheter og plikter er fremdeles for meg en gåte.

Det er når vi våger å gå inn på dette at ting låser seg for NAV, på en slik måte at det er rimelig å mistenke at langt "mektigere" folk enn Lystad har en annen agenda.

Når jeg gjør mine plikter, bør jeg vel også kunne forvente å få innfridd mine rettigheter eller finnes det unntak og begrensninger for "rettighetsutbetalingen" som jeg ikke er kjent med?

Alle har vi vel driti oss ut en eller flere ganger. Det er neppe noe spesielt for NAV. Forskjellen synes bare å være at de fleste av oss gjør opp for oss, eller i det minste lærer noe av våre blundere. Det er ikke så mye jeg ber om Sverre & Co. Kun dette med innfrielse av rettigheter etter plikter. Hva skal vi ellers med loven? Det er jo her til syvende og sist misforholdet mellom ord og handling, noen andre pluss meg selv blir så infernalsk forbannet over.