Jeg skal være den første til å beklage de hendelsene som skjedde i Kairo søndag den 9. oktober, 2011. På ingen måte kan jeg forsvare eventuell vold, i enda mindre grad eventuelle drap gjort av mine koptiske brødre, slike handlinger kan ikke godtas og burde ikke forekomme. Samtidig kan jeg godt forstå deres frustrasjon og lyst til å protestere mot det de oppfatter som en regjering som ikke bryr seg om den forfølgelse og de voldshandlinger de utsettes for.
Dessverre er det ingen tvil om økt forfølgelse av kristne i Egypt, og en relativt fredelig tid for Egypts kristne ser ut til å være forbi. De siste tiders hendelser er tegn som setter spor og dersom de utvikler seg videre er det ingen tvil om at forfølgelsen av koptisk kristne i Egypt har blitt større. I mitt sinn sender dette ut et faresignal om at den arabiske våren ikke er en vår for alle, men snarere en vinter for de som ikke er rettroende muslimer.
Når vi så vet at Mar Greges kirken ikke er den eneste gangen slike hendelser inntreffer i år, flere tilfelle av kirkebrenning og at de koptisk kristne meies ned også av sikkerhetsstyrkene, kan det være betimelig å stille spørsmål om den arabiske våren tjener til folks beste. Jeg mener fortsatt ja, men det finnes mange forutsetninger som må falle på plass før omverden kan si den arabiske våren og opprøret i Egypt har vært vellykket. Slik situasjonen er i dag forlater kristne Egypt i et tempo vi ikke har sett tidligere. Antall provokasjoner og overgrep øker, se blant annet omtale i Vårt Land den 25. og 26. februar i år, som beskriver den hverdagen kopterne møter.
Det mest skremmende i det hele er at det er ofte de væpnede styrker som står bak overgrepene og gjerne i ledtog med islamittiske grupperinger. De spenninger som Mubarak styret la lokk på kommer nå til overflaten ovenfor både Israel og kristne. Dessverre medfører dette også drap og andre overgrep mot minoritetene og rammer særlig kristne. Vi vet det ikke er et ubetydelig antall kristne som har måttet bøte med livet på grunn av vold utført av enkelte islamske grupperinger. Ennå flere har blitt mishandlet, så igjen vil jeg si jeg forstår de koptisk kristnes reaksjon når nå nok en kirke ble brent ned til grunnen uten at regjeringen og myndighetene tar tak i problemet. Kanskje man heller kunne si de er en del av problemet.
Voldshandlinger mot kristne er dessverre ikke uvanlig i muslimske land, og jeg kjenner alt for mange kristne brødre og søsken som ikke har sett noen annen mulighet enn å måtte forlate gård og grunn i sine tidligere hjemland. Det som forbauser meg i så forbindelse er hvor stille blant annet de norske regjeringene har vært opp gjennom med tanke på hva som skjer.
Og dessverre må jeg også si, sett i lys av hva som skjer blant annet i Egypt, kan jeg forstå de som blir skeptiske til Islam og profetens tilhengere. Vi skal selvsagt ikke tillate de samme handlinger ovenfor muslimer som kristne utsettes for i land hvor Islam er den rådende religion. Alle mennesker har krav på respekt og verdighet, over alt.
Jeg vil til slutt legge ved et sitat hentet fra Norsk Misjon i Øst sin hjemmeside: “Koptiske ledere beskylder regjeringen for å spille en konspirerende rolle i disse voldsutbruddene, ved at de ikke håndhever loven og straffeforfølger gjerningsmennene. Det gjelder ikke minst etter at landets midlertidige militærstyre nylig implementerte en fornyet og utvidet «unntakslov», som fastsetter fengsel som straff for handlinger som «sekterisk strid», «vandalisme» og «hærverk mot privat eiendom»”. Jeg tror det kan være noe i dette, dessverre.