Fra venstresida i norsk politikk blir det ofte hevdet at offentlig verdiskaping er minst like viktig som den inntektsbringende verdiskapingen ellers i samfunnet. Dette får meg til å reagere!
Offentlig verdiskaping er helt avhengig av næringslivets verdiskaping fra de offentlige og private bedriftene, være seg Statoil, Hydro, Orkla, Tine eller andre bedrifter.
Offentlig verdiskaping er av økonomiske årsaker helt avhengig av de inntekter næringslivet utenfor det offentlige henter gjennom salg av varer og tjenester til landets eksportmarkeder. Derfor må verdiskapingen fra næringslivet gå foran den verdiskapingen som skjer i detoffentlige.
Jeg fulgte med i debatten Inga Marte Torkildsen hadde med Høyres Jan Tore Sanner for et par dager siden. Av debatten oppfattet jeg at Inga Marte ga utrykk for at hun ikke kjenner de grunnleggende økonomiske prinsipper som gjelder inntektsbringende verdiskaping. Noe av det Inga Marte sa oppfattet jeg slik:
At de sirka 800.000 offentlige sysselsatte og som mottar lønn fra staten utfører verdiskapende å arbeide. Men det er nødvendigvis ikke inntektsbringende. Men utgiftsskapende.
I offentlig forvaltning, barnehager, skoler, politiske arbeide etc. Det er jeg for så vidt enig i. Men ikke helt.
Landets verdiskaping må deles i to. Inga Marte snakket mye om offentlig verdiskaping, lite om verdiskapingen som skjer i næringslivet totalt sett. Hvor det økonomiske grunnlaget for all offentlig verdiskapingen legges
Inga Martes utgangspunkt var etter det jeg forsto, at alle utfører verdiskapende å arbeide? Og det har hun selvfølgelig het rett i.
Men den offentlige verdiskapingen er helt avhengig av landets eksportinntekter.
Det betyr at verdiskapingen i næringslivet og inntekter frå landets eksportmarkeder kommer først. Her dannes den økonomiske forutsetning for all verdiskaping offentlig og privat.
Forutsetningen for å utføre offentlig verdiskaping er helt avhengig av de inntekter staten får fra eksport av alle varer og tjenester vi selger på eksportmarkedene.Med andre ord vi er en part av en global økonomi.
Din lønn kommer i bunn og grunn fra eksportinntekter etter at vi har solgt og levert olje, gass og alle andre varer og tjenester vi selger til våre eksportmarkeder. Ingen andre steder.
Til slutt et metafor:
Tenk deg en vask det renner vann inn i. Så lenge det er vann i bassenget kan du tappe vann. Blir bassenget tomt kan du ikke tappe. Tenk om vannet er penger. Eksport er grunnleggende når det gjelder inntekter til staten. I Inga Martes argumentasjon med Jan Tore tolket jeg henne slik, at hun ikke forsto statens totale avhengighet av landets eksport inntekter, skatter, avgifter og gebyrer som følge av det. Derfor avslutter jeg slik med en gjentakelse:
Offentlig verdiskaping er totalt avhengig av den verdiskaping og inntekter som kommer fra alle varer og tjenester som selges på eksport... Og bare derfra.
