I sommer har situasjonen i Oslo sentrum vært mye debattert og kommentert i mediene. Oslopolitiet har intensivert sitt arbeid gjennom synlig tilstedeværelse og pågripelser av personer som driver kriminell virksomhet på det som gjenstår som Europas praktisk talt eneste åpne markedsplass for illegal omsetning, besittelse og bruk av narkotika. Store miljøer med personer med betydelige rusutfordringer, illegale innvandrere som driver kriminell virksomhet og med barn og unge som tiltrekkes miljøet, er negativt for alle.
Det er grunn til bekymring over utviklingen og omfanget av kriminell aktivitet på Plata og i hele sentrumsområdet, og det er alvorlig at yngre personer påtreffes gjentatte ganger i området. Mange velger å reise til Oslo fremfor å få oppfølging i egen kommune for sitt rusmisbruk. Selv om vi har et bredt tilbud av lavterskeltiltak, som også brukes av utenbysboende i stort omfang, er ikke Oslo et godt sted å være for landets rusmisbrukere. Vi har igangsatt et stort arbeid som skal hjelpe rusmisbrukere fra andre kommuner hjem, og for å få bevisstgjort kommunene i deres ansvar for oppfølging og egen rusomsorg.
Høyre er glade for at vi har fått i gang det viktige arbeidet med å redusere – og aller helst - avskaffe de åpne russcenene i Oslo sentrum. Aldri før har vi hatt en så bred forankring og et så godt tverrpolitisk samarbeid som nå. Politiet og de ideelle aktørene som opererer i området møtes jevnlig sammen med våre egne kommunale tjenester, slik at vi hele tiden kan justere og utvikle de tiltak vi setter i gang. I tillegg ser vi at så godt som alle interesseorganisasjonene i rusfeltet er glad for at det er igangsatt et arbeid, og vi opplever en forsiktig optimisme, til tross for de motkreftene vi også møter på.
Selv om fokuset er på en trygg og trivelig by, føler jeg som sosialbyråd et stort ansvar for rusmisbrukerne som ferdes på Plata og i de tunge rusmiljøene i sentrum. Det er viktig å sikre at de gjengangerne som sort sett lever sine brokete liv i dette hardbarkede miljøet, blir fulgt opp tett og får et ordentlig tilbud av stat og kommune for å starte en vei ut av rushelvete. I tillegg er jeg alvorlig bekymret både for byens ungdom, men også for alle de unge tilreisende som starter sin tunge ruskarriere idet de går av toget, fordi ingen reagerer på at de er der. Unge mennesker som lefler med rus, skal ikke bli presentert et hardbarka narkomiljø på trappa inn til hovedstaden.
Oslo kommune har, blant annet på grunnlag av forskningsrapporten fra SERAF "Open drug Scenes an Overdose Mortality – What to do?" igangsatt et langsiktig arbeid med å få redusert åpne russcener i byen vår. Det er etablert et mottakssenter der den enkeltes situasjon kan utredes, legevakten er styrket, antallet som får hjelp til hjemreise ligger nå på et høyt nivå, oppsøkende tjenester jobber ute i felt sammen med politiet og andre tiltak vil bli vurdert. Byrådet vil i tillegg sette inn byvakter på Grünerløkka for å sikre tilstedeværelse hele døgnet, og særlig på tidspunkter hvor politiet har færre ressurser.
Politiets rolle er å håndheve lov og orden og å bidra til trygghet og trivsel for byens borgere og hovedstadens gjester. Oslo kommune har ansvaret for å forebygge rusmisbruk og kriminalitet, sikre tilgjengelighet av gode tiltak for de som sliter med rus, gjerne kombinert med psykiatri, sørge for bolig og aktivisering. Regjeringen har et ansvar for å sikre at politiet har tilstrekkelig ressurser og at de som ønsker behandling for sitt misbruk får et behandlingstilbud, og de ideelle organisasjonene har en viktig omsorgsfunksjon og en rolle som kommunens ”forlengede arm” overfor byens vanskeligstilte personer, og kan være tilstede og hjelpe dem som ikke ved egen hjelp finner frem i systemet hvor hjelpen ligger. Målet er å samordne og bruke disse ressursene til det beste for alle, både rusmiddelmisbrukerne selv og for resten av byen. Men også den enkelte har et ansvar for sitt eget liv og adferd. Å frata folk ansvaret for eget liv eller å redusere våre forventninger til dem, er å redusere deres menneskeverd. Dette gjelder alle, selv om noen også trenger hjelp til å ta et slikt ansvar.
Den offentlige debatten om temaene er tøff; noen mener det gjøres for mye, andre for lite. At det er debatt om et av de største sosialpolitiske og kriminalitetspolitiske utfordringer er bra. Likevel er det viktig at alle erkjenner at det er et langsiktig arbeid som nå ligger foran oss. Alle gode krefter skal trekkes inn og inviteres til å komme med konstruktive forslag til veien videre. Jeg tror heller ikke at det er særlig stor oppslutning om at man ikke skal gjøre noe med dette problemet. De fleste er enige om at noe må gjøres, men så registrerer jeg at noen ønsker å latterliggjøre og mistenkeliggjøre arbeidet, men hvor agendaen kanskje først en kamp for legalisering av narkotika og at det skal opprettes lovtomme rom for bruk og besittelse av illegale rusmidler, i form av et Oslos svar på Københavns Christiania. Det er en linje jeg slett ikke støtter, og det vil være uklokt av Stortinget å endre loven slik at det vil være mulig.