Siden 1990 har landet hatt valgte myndigheter. Men den økonomiske politikken fra militærdiktaturet er i stor grad videreført, og selv om fattigdommen er redusert i løpet av tyve års demokrati, er de sosiale ulikhetene mellom rik og fattig like store som under diktaturet.
Nå har studentenes mobilisering mot utdanningssystemet ført til politisk krise. Utdanningssystemet ble utviklet under Pinochet og innebærer økonomiske overføringer fra stat til en profittorientert privat sektor, samtidig som høyere utdanning er av de dyreste i verden for studenter. Kravene om nei til profitt og ja til statlig organisert og finansiert utdanning har fått stor oppslutning hos studenter og deres foreldre og i fagbevegelsen.
President Sebastian Piñeras regjering vil ikke komme studentene i møte ettersom kravene rokker ved frimarkedsøkonomien. Han hevder at et statlig skolevesen innebærer tap av frihet og at gratis skole basert på skatteinntekter vil føre til at “de fattige betaler for de rikes utdanning”! Uttalelsene viser at høyre er på defensiven med dårlig retorikk. Men de tradisjonelle sentrum-venstre-partiene som gjennom sin allianse Concertacion hadde regjeringen fram til 2010 står også svar skyldig overfor kravene fra studentene. I sine regjeringsår gjorde de ikke nok for å endre Pinochets utdanningssystem og i dag er det flere av dem som skor seg økonomisk på det private skolevesenet.
Utdanning er blitt symbolsaken som viser det økonomiske systemets fallitt. Helse og pensjonsordningene står overfor tilsvarende problemer. Den politiske krisen er tydelig; veien ut av konflikten er uklar, partiene har ingen løsninger og tilliten til både regjering og Concertacion er kraftig redusert. Siden folkeavstemmingen i 1988 har den harde kjernen av høyrevelgere representert litt over 40 % av velgerne, mens Concertacion har hatt noe over 50%. Gallupmåling i august viste imidlertid at Piñeras oppslutning er redusert til 26% og Concertacions oppslutning til 17%.
Står vi overfor endringer av Pinochets utdanningssystem? Er tiden inne for å endre på Pinochets grunnlov? Ungdommen har i alle fall reist spørsmål som har ligget nede siden den sosiale pakten ble inngått mellom diktaturet og den demokratiske opposisjonen i 1985.