Norge bør snart bidra med en barnehage som er til for barna. Barnehagen, slik vi kjenner den her nord i Europa, er imidlertid og dessverre til for arbeidsgiver. Derfor også den lange åpningstiden som bare blir lengre og lengre; kveldsåpent og døgnåpent, juleåpent og påskeåpent – og åpen i fellesferien.
Barn leker jo bare, og de trenger jo ikke se mor og far mer enn halvannen time før de legger seg, hører vi. Og så er det jo så fint for arbeidsgiver å vite at mor og far kan være tilgjengelige for arbeidsplassen 24 timer i døgnet, sju dager i uka! Far får jo tross alt tre måneder av mors ellers altfor lange barselpermisjon, allerede. Fram til fylte 73 år er det derfor bare rimelig at mor og far er der for bedriften. Ikke sant? Barna har fått sitt år, det får jammen meg holde, tenker arbeidsgiver. Og hvorfor tenker arbeidsgiver det? Jo, fordi vi lar dem gjøre det, vi som er samfunnet.
Vi lager barnehager som er opptatt av å møte brukernes behov – og brukerne er ikke barna. Brukerne er mor og far som får restriksjoner av arbeidsgiver. Arbeidsgiver må forholde seg til tempoet i Norge. Norge må forholde seg til tempoet i verden, og da hjelper det svært lite at også arbeidsgiver er en mor eller far som også må forholde seg til at vi alle, vi som er samfunnet, mener at det vi gjør det første året i barnets liv, er å gi det nok oppmerksomhet.
Antitanter mener ikke at mor skal gå hjemme med barna. Og heller ikke far. En antitante mener at alle barn bør gå i den barnehagen som er til for barna: Den barnehagen som har kjøkkenassistent og to førskolelærere per avdeling – pluss en assistent. Den barnehagen som lar barna leke på egne premisser. Den barnehagen som tilrettelegger for vennskap og sosial kompetanse, som hjelper barna å knekke lekekoden, som tilrettelegger for samarbeid mellom barna, og lærer barn å ta hensyn til dem som er svakere og mindre enn seg. Den barnehagen som kan ruste barna til en myk skolestart, som er med på å skape trygge og selvsikre barn. Det kan kun gjøres der det er flere barn sammen.
Den barnehagen som har tre barn under tre år per voksen og seks barn på over tre år per voksen – uansett om det er dobbelt sett med førskolelærer per avdeling og uavhengig av om barna har så mye som 25 kvadratmeter hver å boltre seg på, er det antitanter vil ha. Antitanter mener at unger ikke er burhøns som kan tildeles mellom fire og en halv og seks kvadratmeter hver (avhengig av om du er over eller under tre år).
Nå er det dette som står i lover og rammeplaner – barn i barnehage under tre år skal ha minimum seks kvadratmeter av samlet areal i barnehagen, og barn over tre år trenger ikke mer enn fire og en halv – den halve kvadratmeteren er spesielt viktig.
Antitanter sier at kvaliteten skal inn i barnehagen. Hun vil ha flere førskolelærere. Hun vil ha foreldre som vet å kreve kompetanse fra barnehagen og arbeidsgivere som både gir sin egen foreldrerolle og arbeidstakernes foreldrerolle en gullmedalje med blank og fin bakside.