Kultur

Rettferdig handel er mulig!

Hvis man vandrer oppover Storgata i Oslo vil man kanskje legge merke til en liten butikk ved navn ”Friends Fair Trade”. Butikken promoterer seg selv ved slagordet: ”En miljøvennlig og rettferdig nettbutikk, butikk og distributør.”

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Butikker som dette er en av ytterst få butikker i Norge som tilbyr varer som med rette har merket av fair trade – eller rettferdig handel.Varer merket med det kjente Max Havelaar-merket har i de siste årene økt, noe som er vel og bra. Men vi kan enda bli bedre, det gjelder både matvarebutikkene, firmaer, det offentlige og oss forbrukere.


Fra solidaritetsbevegelser til global, rettferdig handel.

For omlag 30 år siden begynte en gruppe med pionerer å tenke: "Hvordan kan vi få handel til å virke for produsentene i stedet for imot?" Med andre ord, hvordan kunne de (pionerene) bruke handel som instrument for å fremme utvikling? Dette ble starten til opprettelsen av en rekke solidaritetsbevegelser som brukte typiske varer fra Sør, som f.eks. kaffe, til å øke bevisstgjørelsen og til å opprette utviklingsfond. Men det er først nylig at rettferdig handel har startet med å inngå avtaler med supermarkeder og å investere i reklamekampanjer for å nå et bredere lag hos befolkningen i i-land. I dag er det hovedsakelig to organisasjoner som fungerer som en paraply for de fleste fair-trade-organisasjoner: Fair Trade Labeling Organizations International (FLO) basert i Bonn – Tyskland, og The International Federation for Alternative Trade (IFAT) basert i Nederland. Bevisstgjøring betyr at man blir klar over hvordan forholdene til produsentene faktisk er, i stedet for, slik konvensjonell handel gjerne ønsker, at vi lukker øynene for urettferdigheten som de fleste av produsentene i Sør utsettes for. Med rettferdig handel menes at også produsentene får sitt å si i prosessen av fra produktet blir dyrket/laget og fram til det blir solgt til konsumenten. Det kan med andre ord kalles en form for demokratisering av handel. Produsentene får en rettferdig pris på det de produserer. Andre viktige prinsipper innen rettferdig handel er: 1) Anerkjennelse av fagorganisasjoner, 2) Ingen barnearbeid, 3) Akseptable arbeidsbetingelser, 4) Pris som dekker kostnadene for produksjon, 5) Sosial gevinst for å forbedre arbeidsforhold, 6) Langtidsavtaler, 7) Miljøvennlig produksjon.

Det finnes flere varer enn du kanskje aner.

Med flytningen av de fleste fabrikker og tungindustri fra Nord til Sør så har det åpnet seg et helt nytt territorium for rettferdig handel utover det vi kanskje vanligvis forbinder med slik handel (nemlig sjokolade, kaffe, te og bananer). Nå åpner også mulighetene seg for klær av ulike typer, sko, kunst av ulike slag, musikkinstrumenter, smykker og, ja, cola, for å nevne noe. Så neste gang du er ute på shoppingrunden kan dette kanskje være noe å tenke på? For har du noen gang tenkt på forholdene til dem som produserer bomullen for den buksen eller skoene du går med? Det har blitt ytret at vi her i Vesten påtvinger utviklingsland liberalisme (eller frihandel), mens vi selv utøver proteksjonisme i stor skala mot nettopp de samme utviklingslandene. Dette kan neppe kalles rettferdig. Vi liker gjerne å bedrive utviklingshjelp i stor skala, mens det i virkeligheten er rettferdig handel folk i utviklingsland ønsker seg aller mest. ”Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv” av Arnulf Øverland. Det er visselig en urett som rammer de fleste produsenter, de blir underbetalt for de varer de leverer. Og det er noe vi ikke bør finne oss i.

Forbrukermakten!

Vi forbrukere må presse på, både når vi er ute og handler så vel som på jobb. Det er kun når vi er mange nok som maser at dagligvarebutikkene, andre varehandelsfirmaer, varemerkefirmaer og restauranter vil høre og rette seg etter oss. Det er mulig, men etterspørselen må opp for at det skal fungere. Neste gang du er i en butikk og ikke finner bananer, appelsiner eller sjokolade merket med fair trade, så spør etter det. Og spør igjen og igjen til de tar det inn. Et land hvor fair trade-handelen øker er Østerrike. Jeg har selv vært der og sett det med egne øyne, og statistikken peker i favør av fair trade. Men jeg vet at vi kan bedre. Fint å kunne nyte kaffen vel viten om at også produsenten fikk godt betalt for den uten at vi selv blakker oss på slike innkjøp. Her må politikerne legge til rette, for per i dag er det en ubalanse mellom fair trade- og konvensjonelle varer. Det må opphøre nå!

Vi må kjempe for at hver handel med rette kan bli kalt rettferdig handel. Våger du som politiker å legge til rette for rettferdig handel? Og våger du som forbruker å ta utfordringen?

Mer fra: Kultur