Vi lever i et samfunn i kontinuerlig forandring. Det som var det hensiktsmessige verneregimet for 20-30 år siden, fungerer ikke slik i dag. Regelverket vi har for arbeidstidsregulering er utformet med bakgrunn i hvordan arbeidslivet så ut før den nye åpningstidsloven ble innført, før pc, mobiltelefoner og internett ble allment tatt i bruk. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse 2010, arbeider en tredel av arbeidsstokken utenfor «ordinær arbeidstid». Sagt med andre ord: Muligheten for å vedta unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven er en forutsetning for at store deler av arbeidslivet kan fungere. Dette faktum gjør det nødvendig at man foretar en revisjon av begrepet arbeidstid.
Resolusjonen fra Nord-Trøndelag FrP og undertegnede har vakt stor oppmerksomhet og debatt. Jeg tillater meg derfor å bruke litt tid på å oppklare de punktene som har vært gjenstand for mest misforstått kritikk:
Innføre normalarbeidstid for alle arbeidstakere på 40 timer.Politiske motstandere forsøker her å skape et inntrykk av at FrP går inn for å øke arbeidstiden med 2,5 time for alle arbeidstakere. Normalarbeidstiden i dagens arbeidsmiljølov er allerede 40 timer. Vi ønsker med andre ord å videreføre dagens bestemmelse, men samtidig reise en debatt knyttet til de turnusordninger som har andre bestemmelser. Kortere arbeidstid skal fortsatt kunne avtales gjennom tariffavtale eller etter avtale med den enkelte.
Ingen minstekrav til hvor lang en pause skal være. Ikke krav på pause før etter 6 timer. Her fremstilles det som om resolusjonen tar til orde for at man må jobbe i 6 timer før du i det hele tatt får pause. Dette er feil. I dag er det slik at man har krav på minst én pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Vi ønsker en debatt om dette skal forlenges til 6 timer. I dag er det heller ikke noen bestemmelse på pausens lengde for arbeidstid på under 8 timer. Selvfølgelig skal alle ha pause. Men kan dette bedre ivaretas gjennom avtaler lokalt?
Daglig arbeidstid kan være opptil 13 timer. Fagbevegelsen og Ap kommer med kyniske påstander om at FrP vil pålegge folk å jobbe 13 timer, som om arbeidstiden skulle øke fra 7,5 timer per dag til 13 timer per dag. Dette er feil. I dagens lovverk heter det at den samlede arbeidstiden ved overtidsarbeid ikke må overstige 13 timer i løpet av 24 timer, altså vil vi beholde dagens regelverk, men åpner for en mer fleksibel gjennomsnittsbergning innenfor en periode på åtte uker.
Ingen betaling for overtid. Bestemmelsen i dagens arbeidsmiljølov er at tillegget skal minimum være minst 40 prosent. FrP ønsker selvfølgelig at man skal ha betalt for overtid. Spørsmålet er om dette er noe det er mer riktig å overlate til partene å fastsette gjennom de årlige lønnsforhandlingene, og gjennom avtaler inngått lokalt.
4. mai var jeg i debatt på NRK 2 med Aps Martin Kolberg. Der uttalte han: «Det blir rovdrift på norske arbeidsfolk og de må igjen stå med lua i handa. For de får ikke noen lovbeskyttelse til å si nei». Han siktet til resolusjonens forslag om å inngå frivillige avtaler om overtid på inntil 400 timer i året. I dag får kun fagorganiserte som jobber i en bedrift med tariffavtale inngå frivillige avtaler på inntil 410 timer overtid.
Her driver altså «kodeknekker» Kolberg løgn og bedrag. Sannheten er at FrP går inn for å bevare dagens lovbestemmelse om at arbeidstaker har rett til å bli fritatt fra å utføre arbeid utover avtalt arbeidstid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. I dag har den enkelte, etter loven, små muligheter til selv å avtale arbeidstidsordninger med arbeidsgiver. Dersom en tariffavtale om en arbeidstidsordning dannes mellom en fagforening og arbeidsgiver, og organisasjonsgraden i bedriften er minst 50 prosent, kan uorganiserte arbeidstakere tvinges til å gå inn i den nevnte turnusen, jf. (AML§ 10-12 (5)). Dette innebærer at uorganiserte arbeidstakere tvinges inn i en turnus som i utgangspunktet er i strid med loven, uten at det krever samtykke av arbeidstaker. Dette bare beviser at det er Ap og LO som har fjernet muligheten for mange arbeidstakere til å si nei. Ikke FrP.
FrP blir beskyldt for å innføre et råere arbeidsliv. Dette fordi vi vil gi større makt og fleksibilitet til den enkelte arbeidstaker. La meg da bare minne om at LO Stat har en avtale om 16-16 turnus ved én barnevernsinstitusjon. Her snakker vi ikke om ordinære arbeidsdager, men 16 dager hvor man er på arbeid 24 timer i strekk, fulgt av 16 dager fri. Dette vil gi så mange arbeidstimer i året at det vil være i strid med EUs arbeidstidsdirektiv. Dette er arbeidstidsbestemmelse FrP tar avstand fra, men som tydeligvis er helt greit for Ap og LO. Lenge leve dobbeltmoralen.
Dersom formålet med en rigid arbeidsmiljølov er å verne arbeidstakere mot seg selv, er dagens regelverk lite tilfredsstillende. Loven regulerer bare arbeidsforholdet mellom arbeidstaker og hver enkelt arbeidsgiver. En arbeidstaker kan ta på seg kveldsvakter på Rimi etter sin ordinære arbeidsdag. Det vil i slike tilfeller ikke være noen som har fullstendig oversikt over hvor mye arbeidstakere jobber. Det vil derfor være mer hensiktsmessig å myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser, og heller la loven gjelde for arbeidstaker, og ikke hvert ansettelsesforhold. I kombinasjon med en styrking av Arbeidstilsynet vil dette føre til både en bedring av arbeidstakernes rettigheter og et mer fleksibelt arbeidsliv. Nye måter å organisere arbeidstiden på må være innenfor forsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet. Derfor mener jeg at det er behov for en mer rammepreget lovgivning som kan fungere bedre for hele arbeidslivet. Debatten vil komme på landsmøtet. En debatt jeg mener er viktig og nødvendig. Så er jeg åpen for at forslaget kan bli moderert. Det viktigste er at landsmøtet fatter et godt vedtak som sikrer et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv.