Matkjedeutvalget har lagt fram sin maktanalyse. Utvalgets leder, Einar Steensnæs har fått et begrenset mandat. Han har sett på hva kjedene gjør feil, slik at prisene blir høyere enn nødvendig til forbruker.
Vi får vite at kjedene bruker sin makt og at hvis konkurransen var sterkere kunne prisene vært lavere. Det er vel ikke særlig mye nytt eller overraskende i denne utredningen. Jeg regner med at situasjonen er omtrent den samme i andre bransjer i Norge, enten det dreier seg om elektronikk eller sportsklær. Leverandørene presser kjedene og omvendt. I de bransjene slipper man subsidier og importvern og derfor blir konkurransen hardere. Prisen på de fleste varer er lavere i forhold til lønningene nå enn for 15 år siden.
I matbransjen er bildet noe annerledes. I forhold til utlandet har vi høye priser på mat, men fortsatt bruker vi stadig mindre på mat i forhold til inntekten vår. Hva er problemet?
Matprisene i Norge er resultat av et intrikat nett av målsettinger innen landbrukspolitikk, bosettingspolitikk, næringspolitikk og industripolitikk.
- Vi ønsker et levedyktig landbruk over hele landet; det er majoriteten enig i – og villig til å betale for i følge gallupundersøkelser. Derfor brukes penger på næringsstøtte til bøndene.
- Vi ønsker bosetting over hele landet – alle har en bestemor eller onkel i grisgrendte strøk. Derfor brukes penger på landbruket som bosettingsdriver.
- Landbruket sysselsetter en stor leverandørindustri og mange serviceyrker. Dette gir arbeidsplasser og sysselsetting i distriktene.
- Næringsmiddelindustrien sysselsetter ca 40 000. Gode arbeidsplasser. Derfor er arbeiderbevegelsen enig i et strengt grensevern og subsidier til landbruket.
Skjermingen av landbruket er ikke en ensidig støtte til en liten yrkesgruppe. Det er en velforankret og velfundert samfunnskontrakt mellom flere interessegrupper for å gi forutsigbarhet og langsiktige rammevilkår for bosetting og variert sysselsetting.
Skvis gjerne eierne av matkjedene, men jeg er stort sett fornøyd med dem. Vareutvalget kan absolutt bli bedre. Kunne tenkt meg flere nisjeprodukter, men jeg kjøper jo ikke så mange slike, til tross for et over gjennomsnittet engasjement og sans for nye, norske og nære matvarer.
Den virkelige utfordringen ligger i å gi bøndene forutsigbare rammevilkår for å skape robuste gårdsbruk over hele landet. Lar det seg gjøre? I dag slutter mange i landbruket hver dag, og det er ingen tegn til at trenden gir seg. Svaret er ikke enkelt og kanskje forskjellig fra landsdel til landsdel og mellom produksjoner. Uansett må løsningene finnes med god kompetanse innen naturfag, samfunnsfag og økonomi. Jeg tror ikke det ligger i matkjedeutvalgets maktutredning. Kanskje kommer noe av det i Landbruk- og matdepartementets melding til stortinget som er bebudet i vår. Kanskje ikke…