Halvor Tjønns Muhammed-biografi ble slaktet av hans egen avis, Aftenposten. Og av Dagsavisen, ved undertegnede. Det likte ikke VGs kommentator. De to anmeldelsene er «intellektuelle havarier, forfattet av politisk korrekte personer», skrev Olav Versto lørdag. «Politisk korrekt» skal uttales frådende. Den vanlige nettgjengen kastet seg på (Hege Storhaug, Hans Rustad, Ole Jørgen Anfindsen) med hyllest av Versto og Tjønn. «Dagens VG har en kommentar som ryster ikke bare VG og Schibsted, men hele presse-Norge», skrev Rustad på Document.no.
I biografien skriver Tjønn om massakre på Medina-jøder, Muhammeds ekteskap med en mindreårig og innlemmelsen av en adoptivsønns kone i haremet. Dette våget ikke Versto å gjengi: «Det hadde vært naturlig i en bokomtale som denne i vår tids avisspråk å summere opp de viktigste av hovedpersonens gjerninger og å gi en vurdering av dem. Men jeg tør ikke. Folk er blitt drept for langt mindre». I går kompenserte Aftenposten for slakten ved å la Tjønn slippe til med en «brannfakkel»: «At Versto kjenner en så sterk frykt, bør være et varsko til oss alle», sa han i intervjuet og krevde at norske muslimer kommer på banen.
Redselen befinner seg bare i Verstos hode. Dagsavisen og Aftenposten har gjengitt Tjønns budskap og tatt stilling til innholdet. Aftenposten skrev at Tjønns Muhammed framstår som «en manipulativ, hevngjerrig, pedofil tyv, med hang til massakre og drap på satirikere», i Dagsavisen at Muhammed framstår som «egoistisk, blodtørstig, hevngjerrig, maktkåt og kåt». Så kan man være enig eller uenig – og det er for eksempel historisk strid om massakren i Medina – men poenget er at dersom Tjønn har rett i at muslimer drepte 900 jøder uten grunn, som Versto åpenbart tror, skal det ikke mye mot til for å ta avstand fra overgrepet. Enten er Versto en kujon. Eller så later han som om han er feig.
Trolig det siste. Å innta offerrollen gir retorisk kraft til argumentet om at islam er en trussel. Versto og Tjønn tillegger norske muslimer tanker de ikke har tenkt i et krampaktig forsøk på å piske opp stemningen. Biografien har så langt blitt møtt med et skuldertrekk fra muslimer i Norge, og det er trolig fordi de vet at utgivelsen er et partsinnlegg. «Mediene preges av islamofobi», skrev Mohammad Azhar i World Islamic Mission for fem år siden. Utgangspunktet var artikkelen Tjønn skrev om «krigerprofeten», som gjengir historiene som nå skal være kjetterske. «Faktafeil i kampen mot islam», skrev forstander Ghozlan Basim i Det Islamske Forbundet om Tjønns 2006-artikkel.
Norske muslimer har vært på banen, de – for fem år siden. Tjønn slår inn åpne dører og Versto skyter spøkelser i solsteika. Utspillene kan ikke forstås som annet enn et forsøk på å spre frykt og øke konfliktnivået. Dette er en korrekt påstand, men den burde ikke vært uttalt. Jeg frykter represalier fra VG. Folk er blitt lyst fredløs for langt mindre.