Elizabeth Taylor har vært mye syk i sitt voksne liv. Hun har flere ganger hatt alvorlige lungebetennelser og hudkreft, og hun er blitt operert en rekke ganger både i hjertet, den ene hoften og lungene. Hun har også slitt med rusmisbruk og alkohol. Men i går kom nyheten om at Dame Elizabeth Taylor hadde dødd på Californias Cedars-Sinai Hospital med sine barn rundt seg. Et kapittel i Hollywoods historie er dermed slutt.
Født spesiell
Da vi var små, pleide moren min å bla i den digre Hollywood-boken sin og vise oss bilder av moviestars. Når det gjaldt Elizabeth Taylor, pleide hun fortelle oss at det var to ganske freaky ting med henne, det ene var en genetisk pussighet, faktisk: Ikke bare var hun født med en sølvskje i munnen – altså ganske velbeslått – men hun hadde også et medfødt avvik. Hun ble nemlig født med doble sett øyevipper. Snakk om griseflaks.
Elizabeth Rosemond Taylor ble født i England av amerikanske foreldre og hadde dermed dobbelt statsborgerskap. Moren, Sarah Viola Armbrodt, som var skuespiller, hadde gitt opp karrieren da hun giftet seg med kunsthandleren Francis Lenn Taylor, og da lille Elizabeth ble født, øynet mor sjansen til å skape seg en liten stjerne. Og da de flyttet tilbake til USA like før annen verdenskrig, var det til Los Angeles og nærmere Hollywood, der Sarah Viola hadde gode kontakter.
Det vakre barnet
Det var liten tvil om at barnet Elizabeth Taylor var uvanlig vakkert å se på, og tanken om å gjøre henne til barnestjerne virket genial. Hun elsket jo oppmerksomhet! Da Elizabeth Taylor var ni år gammel, fikk hun sin første filmrolle i filmen «There's One Born Every Minute».
Barnestjernen Taylor opptrådte i alt fra filmatiseringer av klassiske romaner til komedier, men det store gjennombruddet kom i 1944, med filmen «National Velvet» der hun spilte sammen mot en annen yndling, nemlig Mickey Rooney, og nykommeren Angela Lansbury. Taylor var da tolv år gammel og superstjerne og vasset i tilbud.
Ikke bare snill
Etter hvert tok hun det krevende steget fra å være berømt barnestjerne til å få voksenroller og sto fram på filmlerretet som en sensuell, ung kvinne – med talent. Hun spilte blant annet i filmene «Father of the bride» (1950), «En plass i solen» (1951) og «Giganten» (1956) mot et annet filmikon, James Dean. Etter hvert higet hun etter større utfordringer, men måtte likevel ta til takke med mange lettbente roller, og en lang periode ble hun typecast som den typisk bortskjemte rikmannsdatteren og sosietetspiken iført siste skrik. Det var roller hun fant lite krevende, men med årene ble det mer og mer kjøtt på beinet med roller som callgirl i «Butterfield 8», kostymedramaet og dollarfloppen «Cleopatra» som gjorde henne til verdens best betalte skuespiller og den uforglemmelige «Who's afraid of Virginia Woolf?», der hun som rivjernet Martha fikk ta ut agget mot sin daværende ektemann Richard Burton for alles øyne.
Skandalene
Elizabeth Taylors privatliv og karriere ble vevd sammen gjennom hele hennes voksne liv. Skandaler var det nok av. Taylor-Burton-alliansen – de giftet seg, skilte seg og giftet seg igjen – er ett av Hollywoods mest berømte og beryktede ekteskap. Men det er likevel affæren med Eddie Fisher som er blitt stående som selve skampletten. Fisher, som var gift med Amerikas golden girl Debbie Reynolds, innledet et forhold til Elizabeth Taylor under innspillingen av «Butterfield 8», en film som Taylors daværende og nylig avdøde ektemann Mike Todd hadde produsert. Hun og Fisher giftet seg, Reynolds satt igjen med svarteper. Men takk og lov varte ikke ekteskapet lenge. For da Taylor møtte Burton, gikk det som det måtte gå: 6. mars 1964 var Elizabeth Taylor skilt fra Eddie Fisher. Ni dager senere var Taylor-Burton-alliansen, del én, et faktum.
Dronningen
I de senere år har Taylor skapt størst overskrifter gjennom sitt vennskap med folk som Michael Jackson og Elton John. Hun giftet seg sju ganger, hadde et profilert kjæresteforhold til en av Irans ambassadører i Washington, fikk fire barn og ble bestemor for første gang som 39-åring. I tillegg til barna, etterlater hun seg nå ti barnebarn og fire oldebarn. Men om hun var en Hollywood-diva med stort hår, berømte slankekurer og mange ansiktsløft og ditto eksmenn og en livsstil som for oss nordmenn framstår litt sånn «larger than life», var Elizabeth Taylor først og fremst en begavet kunstner. Mitt favoritt-Liz-minne er hennes enerverende og vakre tolkning av «Maggie the cat» i «Katt på et hett blikktak», der hun svinser rundt i hvitt undertøy mesteparten av filmen og snakker med en bløtt kaklende sørstatsaksent. Det gjør ikke filmen svakere at en ung, sexy og tørst Paul Newman ligger henslengt i ørelappstolen i annenhver scene, men dog – når Maggie lyver så det renner av henne om at hun er gravid for å få sympati av Big Daddy, er det så man ikke vet om man vil klemme henne eller fike til henne. Det må kunne kalles godt skuespill.
Vi bøyer oss i støvet. Og misunner dem der oppe. Nå blir det liv, Richard Burton!
