Manndomsprøven

For opptil 70 prosent av alle jenter og kvinner kommer til å oppleve vold i løpet av sin levetid. Mange blir banket opp. Mange blir voldtatt. Andre, som 34 år gamle Zulma fra Guatemala, blir tent på. Det er så godt som alltid menn som står bak.

Vold mot kvinner er ikke bare et problem i fattige land som Guatemala. I dag begynner trolig rettssaken mot Håvard Nyfløt og Shamrez Kahn i Asker og Bærum tingrett. De to er siktet for å ha kidnappet og drept 26 år gamle Faiza Ashraf. Men ifølge de siktede var planene «bare» å lemleste den unge kvinnen med syre.

Vold mot kvinner er verken kulturelt eller regionalt betinget. Volden går hånd i hånd med diskriminering og ulikhet. At årsaken er så lett å definere, bør i teorien gjøre det lettere å bekjempe. Dessverre har det alltid vært lett å bortprioritere forslåtte kvinner. Mange kaller volden «privat». Men det handler om politikk og om straffefrihet. Han som ikke blir straffet, slår lett igjen.

Også i Norge tok det tid før myndighetene tok kvinnevold på alvor. Da vi fikk vårt aller første krisesenter i 1978, var senteret det første i sitt slag i Norden. Fram til 1984 var det lov for menn å voldta kona si i Norge. Det er fortsatt lov mange steder i verden. Det er et skrikende brudd på menneskerettighetene når kvinner mellom 15 og 44 år er i større fare for å bli utsatt for voldtekt og vold enn for kreft, bilulykker, krig og malaria.

Til tross for deprimerende statistikker og fryktinngytende historier, er det mulig å skimte noen framskritt i det fjerne. I FN får vold mot kvinner høy prioritet. Flere land, blant dem Uganda og Jordan, har tatt grep og endret lovverket for å beskytte voldsutsatte kvinner. Det går sakte framover. Det er godt dokumentert at likestilling gir mindre vold. For å gjøre verden tryggere, trenger vi hjelp av menn. Vi trenger likestilling og forbilder. Og vi trenger menn som sier fra om at det ikke er greit å slå.