Der elvene møtes

Protestene i Sudan ble slått ned, men nye demonstrasjoner er varslet 4. februar. Kan Khartoum bli det nye Kairo?

Khartoum ligger der den blå og den hvite Nilen møtes. Elva renner videre nordover til Egypt og er et av flere bindeledd mellom de to landene. Under det britiske kolonistyret ble Sudan og Egypt styrt som et felles område, men med Sudan underlagt Egypt. Det er ikke utenkelig at opprøret kan spre seg motstrøms og sørover til Khartoum. Også der er folk frustrert over økte priser og liten politisk frihet. Før revolusjonen i Tunisia hadde folkeopprør styrtet et regime to ganger i et arabisk land. Begge gangene i Sudan – i 1964 og 1985. Dette er altså ikke nytt for sudanerne.

Kanskje viktigere er folkeavstemningen i Sør-Sudan, som endte med mellom 98 og 99 prosents flertall for løsrivelse. Det har utløst jubel i sør, selvfølgelig. Men i nord er mange engstelige. Hva skjer med dem dersom nesten alle oljeressursene og mellom en fjerdedel og tredjedel av landets areal og befolkning sier takk og adjø? I tillegg har sørsudanerne fungert som et politisk støttehjul for opposisjonen i nord etter fredsavtalen i 2005. De nordsudanere som ikke ønsker kraftigere islamisering og mer sharia frykter at Bashir kommer til å sette fullt trøkk på islamiseringspolitikken etter en deling. Selv om andre partier og en delvis kritisk presse er tillatt nå, er det ikke sikkert at det fortsetter når Nord-Sudan er overlatt til seg selv.

Et opprør i nord vil være forståelig av mange grunner. Men det er en potensiell katastrofe for sørsudanerne som har fått ferten av frihet. Dersom Bashir og hans parti NCP styrtes, har ikke lenger myndighetene i sør en avtalepartner. En ny administrasjon i nord kan insistere på at de aldri har gått med på noen løsrivelse og annullere hele prosessen.

Tanken på et opprør i Khartoum skaper svært blandede følelser.