Kultur

Loughners ubeleilige fortid

Helt fra begynnelsen siktet mediene inn på amerikansk høyreside som medskyldig for drapsforsøket på representant Giffords i Arizona. Når fakta dukket opp og ødela historien de lånte fra amerikansk presse, holdt de heller leserne i mørket.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Med en eneste gang nyheten om attentatforsøket på Gabrielle Giffords var på vei over Atlanteren, gnidde norsk presse seg åpenlyst i hendene for å legge skylden på Tea Party og Sarah Palin. Hvis man skrudde på TV-en midt under nyhetssendingen søndags kveld, fikk en umiddelbart inntrykk av at Sarah Palin hadde oppfordret til skytingen, og at det var en kobling mellom henne og hendelsen.

Mens TV 2 nøyet seg med å vise fram et kart hvor Sarah Palin - 10 måneder siden, må en føye til - hadde satt blink på delstaten til Giffords med mål om å slå henne i kongressvalget i november, gikk statskanalen mye lenger. NRK viste samme kart, som ble først gravd opp av progressive bloggere i USA og spredt videre, men hevdet kartet var en «såkalt hatliste» (noe det ikke var), og koblet videre til en forstyrret ung mann som hadde en melding til Palin.

«You don't make a hit-list and put someone's name on it. And I want to say to Sarah Palin, that if you want to be a leader, you need to step up and take responsibility for what you did» sa den unge mannen under en minnemarkering for ofrene. Vær Varsom § 4.5 (Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje) og 4.6 (Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende) er tydeligvis intet hinder når en dekker kriminalsaker i USA.

Slik ble norske seere introdusert for denne tragedien - til tross for at man overhodet ikke hadde noen anelse om hvorfor den 22-år gamle gjerningsmannen gjorde det han gjorde, eller hva slags impulser veiledet han til å gjøre det. Man fikk høre mer om Sarah Palin enn de som faktisk hadde blitt drept, før de engang er blitt lagt i gravene sine.

Så dukket det opp et problem; det skulle vise seg at bakgrunnsprofilen til unge Jared Lee Loughner slettes ikke passet med en som ble hjernevasket av opphetet retorikk fra amerikansk høyreside.

Etter å ha allerede investert all troverdigheten sin i historien om en ustabil gjerningsmann som lot Sarah Palin bikke han over til å drepe en politisk motstander, begynte det å rase inn bevis om Loughners fortid som rett og slett tilbakeviste hele vinkelen. Tidligere venner og kjente av Loughner begynte å skjønne at det var faktisk han som sto bak angrepet, og amerikanske medier begynte sakte men sikkert å la dem si sitt.

Det perfekte eksempelet på hvordan norske journalister håndterte dette problemet finner vi i en artikkel skrevet av Alf Ole Ask for Aftenpostens papirutgave på mandag. I ingressen poengterer han at man enda ikke vet motivet til Jared, men med formalitetene unnagjort, raser det på med svakt tildekte insinuasjoner som var tro mot den tidligere vinklingen: høyresiden, Tea Party, Sarah Palin.

Først forsøker Ask å gjengi innholdet av YouTube-videoer som Jared hadde lagt ut før han begikk massemord.

«22-åringen har lagt ut flere videoer på internett med et heller forvirrende innhold, der han blant annet anklager Obama-administrasjonen for å hjernevaske folk» skriver Ask - vel vitende om at videoene aldri nevner Obama. Av alt som hittil har blitt funnet av Loughners videoer, skriverier og tidligere uttalelser blant venner, er det ingenting som tilsier at han hadde noe imot Obama. Videoene på YouTube snakker om Myndighetene, ikke myndighetene.

Etter å ha lagt et frø i hjernen til leseren om at Jared er anti-Obama, fortsetter han ved å påpeke at venstresiden har gitt høyresiden, Tea Party og Sarah Palin skylden for deres bruk av opphetet og "voldelig" retorikk. Deres synspunkter underbygges av et sitat fra Pima County sheriff - en demokrat, noe Ask ikke nevner - hvor han også skylder på giftig retorikk for det som skjedde.

Så avslører Ask seg med påfallende underslag av opplysninger fra en nær kilde til Loughner.

«Loughner skal ha vært på ett av [Giffords] valgmøter [i 2007] og stilt henne spørsmål. Overfor en klassevenninne karaktiserte han henne etterpå som uintelligent.»

Klassevenninnen som ikke navngis heter Catie Parker, som kjente Loughner i mange år og har gitt en av de mer grundige forklaringene om hennes tidligere venn. Hun var den første vennen av Loughner som ble identifisert, gjennom Twitter, av en Reuters-journalist. Twitter-strømmen hennes viser at hun først slengte seg på bølgen av de som siktet til Palin for det som skjedde - hun er demokrat og stemte på Giffords har hun sagt - men så går det opp for henne at hennes gamle venn står bak drapene.

Så endrer hun tone helt og oppgir detaljer om Loughner som overhodet ikke passer inn i medias velregisserte propagandahistorie - han er venstreradikal.

På søndag siterte New York Times henne slik:

«“As I knew him he was left wing, quite liberal. & oddly obsessed with the 2012 prophecy,” the former classmate, Caitie Parker, wrote in a series of Twitter feeds Saturday. “I haven’t seen him since ’07 though. He became very reclusive.”

“He was a political radical & met Giffords once before in ’07, asked her a question & he told me she was ‘stupid & unintelligent,’ ” she wrote.»

Alf Ole Ask, som rapporterer fast fra New York, kan umulig ha unngått å se Parkers uttalelser om at hennes venn var svært venstrevridd, i det han siterer Parker på at Jared mente Giffords var uintelligent. Utsagnene er sitert rett etter hverandre både på Twitter-strømmen hennes, i New York Times, og i andre nyhetskilder som har sitert henne.

Senere ble Parkers informasjon om at Jared skal ha møtt Giffords i 2007 verifisert, da politiet fant et takkebrev fra Giffords i en safe han hadde, som takket han for å ha deltatt på folkemøtet hennes.

(Hun feilstavet navnet hans som "Loughney" i takkebrevet. Det kan vise seg å være viktig, da Loughners YouTube-videoer viser en mann sykelig opptatt av rettskriving, leseferdigheter og grammatikk. Giffords var også en av representantene i kongressen som leste fra grunnloven forrige uke - Loughner anser grunnloven som forrædersk.)

Hvilket betyr at Alf Ole Ask og Aftenposten bevisst skjulte for sine lesere at de satt på informasjon om at Loughner var en venstreradikal enstøing, stikk i strid med alle de andre antydningene til hans motiver i artikkelen.

I sammenheng med at hans venninne fra noen år tilbake eksplisitt sa han var venstreradikal, faller en del andre brikker av puslespillet om Loughner sammen, som har blitt rapportert av amerikanske stormedier de siste dagene:

  • militant ateist
  • nihilistisk/anarkistisk
  • stemte mot og var generelt imot Bush
  • tilhenger av det progressive aktivist-bandet Anti-Flag
  • mente at grunnloven er falsk og forrædersk
  • mener at USA sto bak 9/11
  • tilhenger av såkalt lucid dreaming (à la filmen «Inception»)

Disse opplysningene passer ikke inn i vinklingen som norske medier har satset sin troverdighet på, og derfor har de heller ikke blitt omtalt. Det eneste norske journalister har våget å hente fram fra bakgrunnen til Loughner som ikke passer helt med Tea Party-profilen de har bygget opp om han er at han likte kommunistiske bøker som «Det kommunistiske manifest».

Det er lite sannsynlig at undertegnede er flinkere enn et samlet norsk pressekorps til å grave opp disse opplysningene fra diverse amerikanske medier og primærkilder. Flere redaksjoner har blitt gjort oppmerksom på disse detaljene om Loughners bakgrunn, med kildehenvisning, men de sitter fremdeles og ruger på det.

Norske medier er tydeligvis for opptatt med å bruke drapet på en 9-år gammel jente til å utføre et karakterangrep på Sarah Palin, Tea Party og konservative amerikanere generelt til å bry seg om faktaene.

Mer fra: Kultur