Med Bush-administrasjonen ble det militærindustrielle kompleks styrket: ABM-avtalen avviklet til fordel for et militærpolitisk «romskjold», der Lisboa-konsensus og et framtidig bevilgningssverdet vil avlive INF-avtalen mellom USA og Russland fra 1987. Mens George W. Bush bare fikk Polen og Tsjekkia med på laget, har Obama klart å samle hele NATO om å parkere INF-avtalen.
USA fortsetter å utvikler sitt eget rakettforsvar, som har helt andre dimensjoner enn det som planlegges etablert i Europa. En NATO løsning vil fungere som et supplement til USAs system, når disse kobles sammen. Det amerikanske rakettforsvaret får tilgang til radarinformasjon fra Europa, og amerikanernes rakettforsvar vil dominere. NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen regner med å bruke halvannen milliard kroner på rakettforsvaret, i tillegg til investeringer i enkeltland. USA bygger til sammenligning opp et rakettforsvar til flere tusen milliarder kroner, ifølge estimater fra organisasjonen Economists Allied for Arms Reduction.
Hva har skjedd i den norske regjeringen?
Den tidligere så kritiske norske regjeringen har snudd og Statsminister Jens Stoltenberg vil at Norge skal bidra til det omstridte «romskjold»prosjektet.
På denne bakgrunn kan det være grunn til å minne om tidligere Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens foredrag på Pugwash-konferansen i Canada 11. juli 2008. Den gang var den norske posisjonen: «Internasjonalt har vi uttrykt bekymring for nye våpenkappløp. Norges posisjon til territorialt missilforsvar er vel kjent. Vi anerkjenner trusselen fra ballistiske missiler og er enige i at missilforsvar kan gi beskyttelse for et område. Likevel gir styrket beskyttelse ikke nødvendigvis den allmenne sikkerheten. Det er vesentlig å forhindre at utvikling av systemer for missilforsvar fører til et nytt våpenkappløp. Vårt svar på den økende missiltrusselen må være brede og omfattende anstrengelser, inkludert styrket ikke-spredning og våpenkontroll. Norge vil fortsatt være en sterk advokat for denne politikken. I denne forbindelse – la meg tilføye at alvorlige spørsmål om våpenkontroll i sin alminnelighet – og missilforsvar i særdeleshet – ikke bør brukes for å fremme nasjonale agendaer».
Etter NATOs toppmøte i Lisboa i november sendte Nei til Atomvåpen ut følgende melding:
«Fortsatt atomvåpen i NATO
NATOs nye strategiske konsept ble vedtatt på toppmøtet i Lisboa denne helgen. NATO har på nytt bekreftet at atomvåpen står sentralt i alliansens sikkerhetsfilosofi. På denne måten forsetter NATO å være et dårlig eksempel for resten av verden. Dette bidrar til å undergrave Ikkespredningsavtalen og frister andre til å følge NATOs eksempel.
Det nye strategiske konseptet åpner fortsatt for at USA kan ha taktiske atomvåpen utplassert i europeiske medlemsland. NATO opprettholder sin usikkerhetspolitikk ved å slå fast at atomavskrekking fortsatt skal være et kjerneelement i alliansens strategi. NATOs strategi åpner fortsatt for mulig førstebruk. Som tidligere heter det i dokumentet at ”The supreme guarantee of the Security of the Allies is provided by the strategic nuclear forces of the Alliance.” Det skal forsatt utvikles amerikanske rakettskjold i Europa.
NATO har ikke satt ned en egen komité for nedrustning, som Tyskland og enkelte andre medlemsland gikk inn for. Norge har forsøkt å bidra til å dempe vektleggingen av atomvåpen i NATOs strategier. Riktignok er den tøffe retorikken noe neddempet, men de vesentlige elementene i NATOs atomstrategier er beholdt. Det hevdes at Frankrike og enkelte østeuropeiske land har stått i spissen for dette. Det er ikke noe i NATOs nye strategi som peker i retning av Obamas visjoner om en atomvåpenfri verden.
Nei til atomvåpen er skuffet over resultatet, men ikke overasket».
Advarer mot våpenkappløp
Hvordan tolker så Russlands militærindustrielle kompleks situasjonen? Russlands president Dmitrij Medvedev frykter et nytt våpenkappløp dersom det ikke blir enighet om et nytt rakettskjold i Europa.« – Enten blir vi enige om å opprette et rakettskjold i fullt samarbeid, eller vi står overfor en ny runde i våpenkappløpet», sa Medvedev på sin årlige tale til nasjonalforsamlingen. «– Da må vi ta en beslutning om vi skal utplassere nye kampstyrker», la han til. Russland og NATO ble enige om å se på mulige samarbeidsformer omkring et rakettskjold på NATO-toppmøtet i Lisboa, melder NTB i Dagsavisen 1. desember 2010. Det militærindustrielle kompleks i USA er en sterk tilhenger av rakettskjoldet, mens Russland tidligere har motsatt seg planene på det sterkeste.
Situasjonen i Asia
USA og Kina har en tid hatt et anstrengt forhold. Det har ført til en vekst i Kinas militærutgiftene. I slutten av januar 2010 avtalte USA våpensalg til Taiwan verd 6,4 milliarder dollar (37 milliarder kroner). Våpensalget omfatter bl.a. helikoptre, missiler og minesveipere, og ifølge avisen China Daily førte det til at Kina ruster opp eget forsvar
«For US Navy har Asias økende betydning økonomisk og politisk ført til en omprioritering. Mens 60 prosent av kapasiteten tidligere var bundet til Atlanterhavet og 40 prosent til Stillehavet er det nå snudd om. 60 prosent av kapasiteten er nå i Stillehavet», uttalte sjefen for ubåtvåpenet, kommandør Erik Bøe, til bladet Norges forsvar nr. 8 – 2010.
En tverrpolitisk ekspertgruppe i USAs Kongress foreslo i sommeren 2010 at det amerikanske forsvarsbudsjettet de kommende ti år kuttes med en billion (dvs. en million millioner) dollar. De amerikanske forsvarsutgiftene utgjør 5 % av bruttonasjonalproduktet.
Kinas forsvarsbudsjettet for 2009 ble på 480,7 milliarder yuan, tilsvarende vel 500 milliarder kroner, noe som utgjør 6,3 prosent av det kinesiske statsbudsjettet. Det er økt årvåkenhet i land som India, Japan, Vietnam og i Australia.
I 2008 økte det offisielle kinesiske forsvarsbudsjettet med 17,6 % fra året før, og budsjettet utgjorde rundt 1,4 % av landets bruttonasjonalprodukt. På 2000-tallet har Kinas forsvarsbudsjett stort sett hatt en tosifret årlig prosentvis økning. I penger er budsjettet offisielt økt fra ca. 120 milliarder yuan til årets 480 milliarder. Det tilsvarer en firedobling. Samtidig er antall soldater og offiserer redusert fra 3 millioner til 2,3 millioner. Militære analytikere har imidlertid lenge hevdet at Kina bruker langt mer på forsvaret enn det myndighetene offisielt innrømmer. De offisielle kinesiske tallene gir Kina et langt større forsvarsbudsjett enn Japan. Rory Medcalf ved Lowy Institute for International Policy i Sydney uttaler til Reuters: «– Dette gjør at det reelle forsvarsbudsjettet er langt over 100 milliarder amerikanske dollar, klart det nest største i verden etter USA».
Kina har i dag bygget opp et rakettarsenal på over 1000 raketter rettet mot Taiwan. Samtidig har landet utviklet sitt arsenal av atomraketter. Generalen som er sjef for Kinas strategiske rakettstyrke, Jing Zhiyuan, sa i februar 2009 at Kina vil akselerere oppbyggingen av rakettstyrken slik at den er en troverdig avskrekkingsstyrke i stand til «å vinne en krig».
Øverstkommanderende for Kinas marine, Zhao Guojun, har uttalt at Kina «naturligvis» vil bygge en sterk marine, inkludert et hangarskip, ifølge nyhetsbyrået China News Service. Brasil har tilbudt Kina å samarbeide om opplæring av kineserne i betjening av hangarskip som kan komme til å utstyres med atomvåpen!
I 2007 skjøt Kina ned en av sine egne satellitter i rommet med en rakett, noe som utløste bekymring i Vesten. Kinas romfartsadministrasjon har som neste mål å bygge en bemannet romstasjon og å sende et menneske til månen. Landet har gjennomført tre bemannede romferder.
Situasjonen i Europa og USA
I 2009 hadde mange europeere forhåpninger til at «rakettskjoldet» i Øst-Europa ble skrinlagt etter USAs president Barack Obamas tale i Prag.
I september 2009 vraket Obama planene om å anlegge ti rakettsiloer i Polen og en radar utenfor Praha i Tsjekkia. Det ble koblet til forholdet til Moskva, men både utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert Gates sa at et nytt rakettskjold var på trappene.
I oktober 2009 var visepresident Joe Biden på rundreise i Europa for å mønstre støtte til den nye utgaven av «rakettskjoldet, avskjæringsrakettene» eller mer presist de militærfaglige angrepsmissilene som kan velte IMF-avtalen etter presidentene Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov fra 1987.
USAs militærpolitiske strategi planlegger nye baser i Romania og Bulgaria i 2015. Den 4. februar 2010 ga NATO-landet Romania grønt lys til å utstasjonere «romskjold» som med stor sannsynlighet vil velte IMF-avtalen av 1987.
Russlands president Dmitrij Medvedev svar kom den 5. februar 2010, da han ifølge en NTB-Reuter melding i Aftenposten godkjente, Russlands nye militærdoktrine som utpeker NATOs utvidelse østover som en «en ekstern hovedkilde til krig». Den russiske doktrinen er tolket som et svar på at NATO-landet Romanias president Traian Basescu og landets forsvarsråd den 4. februar 2010 ga grønt lys til å anlegge rakettsiloer for militærfaglige angrepsmissiler i Romania fra 2015. De amerikanske «rakettskjoldplanene» har så langt hindret en langsiktig og omfattende nedrustningsavtale mellom USA og Russland fram mot 2020 for å konvertere det globale militærindustrielle kompleks innen 2020 til fordel for FNs Tusenårsmål i en FN-ledet klimaorden.
Den 28. oktober meldte Government Accountability Office (GAO) om overskridelser på 296 milliarder dollar i 96 store militærprosjekt, der jagerflyprosjektet Joint Strike Fighter var et av dem, i følge Det hvite hus. Overskridelsene veket den gang ikke storm på Capitol Hill! Men sommeren 2010 foreslo en tverrpolitisk ekspertgruppe i USAs Kongress at det amerikanske forsvarsbudsjettet de kommende ti år kuttes med en billion (dvs. en million millioner) dollar. Gruppens leder den demokratiske kongressrepresentant Barney Frank uttalte: «Den strategiske atomstyrken skal reduseres, forsvaret skjæres ned med 200 000 mann, antallet militære i Europa og Asia kuttes kraftig, marinen reduserer antall skip fra dagens 287 til 230». USAs militæreksport utgjør nå mer enn to tredeler av alt våpensalg (2008), men militærprogrammene forsterker systemkrisen i USA.
Noe over en måned før USAs president Barack Obama fikk Nobels Fredspris den 10. desember 2009 presenterte Obama den 28. oktober det største krigsbudsjett i verdenshistorien, større enn resten av verden til sammen: 680 milliarder dollar. USAs militærindustrielle kompleks hadde seiret på hjemmebane. En sier som ga gjenlyd i den norske Nobekomiteen. I 2003 var USAs krigsbudsjett på 280 milliarder dollar.
Det hvite hus ba ved inngangen til 2010 om ytterligere 159 milliarder dollar til krigene i Afghanistan og Irak, samt 33 milliarder dollar ekstra til opptrappingen i Afghanistan. Kongressens budsjettkontor meldte at de samlede krigsutgiftene nå løper opp i 1,08 billioner dollar, hvorav 748 milliarder til Irak, 340 milliarder til Afghanistan og 29 til mer «sikkerhet».
Obamas-budsjett til fordel for USAs militærindustrielle kompleks ga han «i realiteten intet rom for nye hjemlige initiativ for Obama eller hans etterfølgere» og har ført til at «landets innflytelse rundt om i verden minsker», skrev New York Times 2. februar 2010. Enkelte analytikere mener at rekordbudsjettet til Pentagon bare er halvparten av de reelle militære kostnadene. Resten er skjult i andre poster under andre departementer.
War Resisters League summerte de militære postene i sin årlige budsjettanalyse til 1 449 milliarder dollar for 2009, ikke det offisielle 651 milliarder dollar. Andre kilder går ned til 1 144 milliarder dollar.
Velferdsposten for krigsveteraner på 91 milliarder dollar ligger utenfor Pentagon. 48 milliarder dollar i pensjoner ligger under finansdepartementet. Energidepartementet skjuler 18 milliarder dollar til atomvåpenprogrammer, mens utenriksdepartementet er belastet med 38 milliarder dollar til finansiering av våpensalg i utlandet.
Våren 2009 skrev The Washington Post at Pentagon i flere år hadde arbeidet med et nytt amerikansk våpenprogram med nye raketter væpnet med konvensjonelle stridshoder, som kan ramme hvilket som helst sted på kloden innen en time. Russiske tjenestemenn mente det kan utløse et ikke-kjernefysisk våpenkappløp. «Promt Global Strike-weapons» omfattes ikke av den nye START-avtalen som ble undertegnet den 8. april 2009 hevder amerikanske militære tjenestemenn. Analytikere mener imidlertid at hvilken som helst konvensjonell ballistisk rakett vil telle på samme måte som kjernefysiske under avtalen.
20 måneder etter at presidentene Barack Obama og Dmitrij Medvedev den 8. april 2009 undertegnet START-avtale i Praha, og et år etter at Obama fikk Nobelsfredspris for «USAs atomvåpenpolitikk» er START-avtalen ennå ikke ratifisert av det amerikanske senatet. USA og Russland har mer enn 90 % av verdens atomvåpen og har i START-avtalen forpliktet seg til å redusere sine våpenarsenaler med en tredel, 1550 atomstridshoder, 800 utskytingsramper og antallet interkontinentale raketter som kan avfyres fra fly og ubåter til 700.
President Barack Obama trenger to tredjedeler av stemmene i Senatet for å ratifisere nedrustningsavtalen med Russland. Stemmer senatet før jul trenger han ni republikanske stemmer. Etter at det nye senatet innsettes i januar 2011, må Obama overtale 14 republikanere.
Den russiske presidenten Dmitrij Medvedev har tidligere gjort det klart at Russland ikke vil godkjenne avtalen før senatet i USA har gjort sitt. Obama har lovet republikanerne mer penger for å modernisere USAs atomprogrammer.
Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton har USA nå 5113 atomstridshoder. Det er en betydelig reduksjon i forhold til de 22 217 som landet rådde over da den kalde krigen var slutt i 1989. I 1967 før Ikke-spredningsavtalen ble vedtatt 12. juni 1968 på en spesialsesjon i FNs Hovedforsamling var tallet så høyt som 31 225 amerikanske atomstridshoder.
Wahington-konferansen
Den 13. april var USAs president Barack Obama vert for «Atomsikkerhetstoppmøtet» (NSS) i Washington. Det samlet 47 statsledere, og USAs strategi ble lagt ut i en 45 siders lang rapport fra forsvarsminister Robert Gates om bruk av atomvåpen. Nytt var at USA vil forby bruk av atomvåpen mot land som har undertegnet NPT – med unntak av Iran som er med i NPT og Nord-Korea som har trukket seg fra NPT-avtalen. Israel, India og Pakistan har heller ikke undertegnet NPT.
Teheran-konferansen
Teheran-konferansen «Atomenergi er for alle; atomvåpen er for ingen» ble avholdt en uke etter møtet i Washington. På Teheran konferansen deltok 60 land med utenriksministre og offisielle representanter. Flere av dem er nære USA-allierte som Tyrkia, Irak, Pakistan og India, randstater til Iran. De bygger alle ut sine økonomiske forbindelser med Teheran.
USA og Israel avslo invitasjonen til konferansen i Teheran, som la størst vekt på de eksisterende atomvåpnene og understreket retten til undertegnerne av NPT til å utvikle sivil atomkraft, et spørsmål som har fått sin renessanse i den arabiske verden, Afrika, India og flere Europeiske land.
Irans president Mahmoud Ahmadinejad vil at landene med atomvåpen blir fjernet fra styret i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Ahmadinejad tok til orde for at det ble opprettet et nytt internasjonalt organ til å ta seg av avviklingen av atomvåpen i verden som grunnlag for NPT.
Irans åndelige leder, ayatolla Ali Khamenei, erklærte atomvåpen for haram (synd) og langet ut mot at USA som «den eneste atomkriminelle i verden nå i all sin falskhet hevder å slåss mot spredningen av atomvåpen, men har definitivt ikke og vil ikke ta seriøse skritt i denne retning».
Deretter brakte lederen for Irans atomorganisasjon, Ali Salehi, og Irans sjefsforhandler Saeed Jalili saken ned på et politisk nivå med vetomaktene i FN, Kina og Russland, til stede, noe som avleiret seg i slutterklæringen: «Konferansen uttrykker bekymring for den fortsatte eksistensen av masseødeleggelsesvåpen, særlig atomvåpen, så vel som deres anvendelse eller trusler om å bruke dem.» Salehi pekte på at NPT «i sin virksomhet de siste 40 årene har vært mer fokusert på ikkespredning og fredelig bruk av atomenergi og ikke på avvæpning». Slutterklæringen etterlyste en «fastsatt dato for en fullstendig avvæpning av landene som har atomvåpen».
«–Vi må oppnå målet med å opprette en sone fri for masseødeleggelsesvåpen i Midt-Østen, og her spiller Israel en avgjørende rolle», sa Russlands viseutenriksminister Sergej Rybakov i Teheran.
Astana-konferansen
OSSE er den største regionale sikkerhetsorganisasjon i verden med 55 deltakerland i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika og Den norske Fredskomité har i et ÅPENT BREV til regjeringen 30. november presentere rammeverket for en Astana-konsensus den 1. – 2. desember, for felles sikkerhet og ny all-europeisk, all-asiatisk, all-atlantisk og all-amerikansk realisme:
:
1. atom- og konvensjonell nedrustning på den nordlige og sørlige halvkule fram til 2020,
2. atommaktene tar atomvåpen ut av beredskap i 2011,
3. de atomvåpenfrie landene i NATO, i OSSE og i Collective Security Treaty Organisation (CSTO) slutter seg til den sentralasiatiske traktatfestede atomvåpenfrie sonen fra 2009 i 2011,
4. en konvensjon for å hindre spredning ved å ta ballistiske raketter ut av beredskap i 2011, for å forhindre ny opprustning gjennom rakettskjoldet.
5. å avmilitarisere de internasjonale relasjonene før klimatoppmøtet i Cancùn i Mexico den 8. og 9. desember til fordel for rammeverket i en plan A for Moder Jord, FNs Tusenårsmål og klimanøytralitet innen 2030.
Status
Ideen om å etablere et rakettforsvar skriver seg tilbake til høsten 1944, da Tyskland avfyrte historiens første langtrekkende missiler mot England og Belgia. Under den kalde krigen ble det brukt store summer på å utvikle et forsvar mot atomraketter som en del av det militærindustrielle kompleks strategi for å avvikle ABM-avtalen. Presidentene Ronald Reagan, George Bush og George W. Bush lanserte alle sine satsinger på rakettforsvaret til støtte for det amerikanske militærindustrielle kompleks.
NATO-toppmøtet i Lisboa ga sin tilslutning til å utvikle teknologi som gjør det lettere å gå til krig. Rakettforsvaret er ett eksempel. Et annet er hvordan Irak, Afghanistan og Pakistan i dag bombes med fjernstyrte fly, styrt fra en militærbase i Nevada. USA og NATO angriper i dag på denne måten – mens egne styrker er beskyttet av avansert teknologi.
Toppmøtene i Washington 13. april, toppmøtet i Theran i april, NATO-toppmøtet i Lisboa 19. – 20. november og OSSE-toppmøtet i Astana 1. – 2. desember skjer med FNs sikkerhetsråds resolusjon fra desember 2009 om å avskaffe atomvåpen som bakteppe. Rammeverket i en plan A for Moder Jord for å redusere de konvensjonelle styrkene og avskaffe alle atomvåpen innen 2020 på plass under klimakonferansen i Cancún
Verdenserklæringen – Med Moder Jord for FNs Tusenårsmål og felles sikkerhet
i en FN-ledet klimaorden bygd på fred, arbeid, omsorg og velferd for alle.
Et handlingsprogram fra 2010 til 2030 tar høyde for innfrielse av FNs Tusenårsmål på veien mot klimanøytralitet i 2030. En all-europeisk, all-asiatisk, all-atlantisk og all-amerikansk felles sikkerhetsløsning i en FN-ledet klimaorden gjør det mulig å redusere det militære forbruket ned til 1 % av BNP innen 2020 til fordel for FNs Tusenårsmål og klimanøytralitet innen 2030.