I bakhagen på Ruseløkka skole i Oslo eksisterte det en underjordisk bunker som ble bygd og brukt av tyskerne mens de okkuperte Norge. Etter krigen ble bunkeren brukt av den norske etterretningstjenesten for å overvåke Norges «fiender» i samarbeid med USA. Arbeiderpartiets mektige generalsekretær, Haakon Lie, satt en gang nede i bunkeren og avlyttet ett av kommunistpartiets møter i Folkets Hus.
30 båndopptakere var plassert i bunkeren, som blant annet avlyttet sovjetrussiske shippingkontorer i Oslo for å finne ut om norske redere og sjøfolk samarbeidet med kommunistene. Norge hadde inngått en hemmelig avtale med USA om virksomheten i Ruseløkkabunkeren. Det var bedre å ha innsyn i hva USA foretok seg, enn å la CIA drive ukontrollert i Norge. Lydbåndopptakene ble utskrevet og oversatt i en annen bunker i Cort Adelers gate 33. Der arbeidet også amerikanere med «nær tilknytning til USA-ambassaden», heter det i Lund-kommisjonens rapport. Det som skjedde i Ruseløkka-bunkeren var i strid med norsk lov. Den ble ryddet og stengt i 1989.
Norske politikere sier de er sjokkerte over TV 2-avsløringene om USAs kartlegging av norske borgere. Dette krenker norsk suverenitet. Ja vel?! I 1968 stormet to amerikanske CIA-agenter uten avtale inn på kontoret til statsminister Per Borten. De ba statsministeren om å fjerne seg. De skulle sikkerhetssjekke kontoret, fordi visepresident Hubert Humphrey kom på Norges-besøk. Det var den norske s-tjenesten som hadde godkjent operasjonen, der for øvrig statsminister Borten nektet å flytte seg.
Av svært mange grove krenkelser, er trolig saken om LORAN C-stasjonen i Vesterålen den alvorligste. Da USA ønsket å bygge hemmelige elektroniske peilestasjoner i Nord-Norge for å gi navigasjonssignaler til amerikanske atomubåter, ble dette gjort bak ryggen på det norske folket. Byggingen av Loran C var et brudd på Norges atom- og basepolitikk. Da stasjonen nesten var ferdigbygd, ba USAs ambassade om hemmelighold. En amerikansk ambassademann skrev brev til den norske regjeringen: «Hvis det skulle komme eventuelle forespørsler om stasjonen, hadde man på amerikansk hold et sterkt ønske om at eventuelle svar ikke skulle inneholde antydninger om at Loran C-anleggene er av militær karakter.» Man kunne isteden svare at «Loran C representerer en teknisk forbedring av de allerede kjente Loran A-navigasjonshjelpemidler.» Her ga ambassaden Norges utenriksdepartement ikke bare en beskjed om at det skulle lyves, men også hvordan løgnen skulle lyde. Nå kan det sikkert innvendes at dette skjedde under den kalde krigen. Derfor skal jeg gi blodferske eksempler på norske politikeres USA-logring.
I sin kamp mot terror, innførte president George W. Bush et system som ble kalt «ekstraordinær bortføring». Det gikk ut på å kidnappe mistenkte terrorister. De kidnappede fangene ble fraktet til land, der de ble torturert av landets egne torturister. CIA hadde fengsler til slikt bruk blant annet i Afghanistan, Polen og Romania. CIA hadde samtidig skaffet seg et eget nettverk av sivile fangefly til formålet. Minst ti slike kjente og beryktede fangefly har landet på norske flyplasser. Hadde de kidnappede fanger om bord? Ikke på noe tidspunkt har norske myndigheter inspisert flyene. Hver gang norske myndigheter er blitt konfrontert med fangefly på norske flyplasser, har de svart at «amerikanske myndigheter respekterer norsk lov».
Ett av CIAs mest kjente torturfly har landet to ganger på Evenes flyplass. Dette flyet ble brukt til operasjonen rundt kidnappingen av Abu Omar. Han ble kidnappet på åpen gate i Milano i 2003 og fraktet til Egypt, der han ble utsatt for grov tortur. Etter grundig etterforskning avslørte italiensk rettsvesen at kidnappingen var gjennomført av amerikanske CIA-agenter i samarbeid med den italienske e-tjenesten. 23 CIA-agenter er blitt dømt til lange fengselsstraffer i Italia. CIA-agentene var ikke til stede under rettssaken. De befinner seg i USA, og vil ikke bli utlevert av de amerikanske myndighetene.
Men saken om Abu Omar har en norsk vinkling. To av agentene som var med på kidnappingen reiste senere til Norge for å se om det var mulig å kidnappe mulla Krekar. Da de tok seg inn i Norge gjennom passkontrollen på Gardermoen, var de etterlyst i hele Schengen-området for sin kidnapping. Det forelå en felleseuropeisk arrestordre på de to agentene. Men inn i Norge kom de seg lekende lett. De ble i Oslo i mange uker, men reiste ut av landet igjen med uløst sak. Senere ble det stor oppstandelse i Danmark, da det ble kjent at en av disse CIA-agentene hadde mellomlandet i København, på sin reise til Oslo. Saken ble diskutert i det danske parlamentet. I Norge var det helt taust.
USA og Norge sitter nå med tommelfingrene i øynene på hverandre. Slikt gjør vondt. Hvordan kan overvåkingsskandalen bli gravlagt på enklest vis? Det store spørsmålet blir likevel hvem kan man stole på i disse tider? PST, USAs ambassade, norske statsråder? Kanskje da heller den russiske ubåtkapteinen til Harald Heide Steen jr. som sa han var på fisketur i Drøbaksundet? Han unnskyldte seg med at det var umulig å se den norske fiskerigrensen under vann. «Liker De musikk? Vi har orkester om bord. Balalaikaorkester. Norge er et vakkert land....... Hvor er mormors pistol?»