Regjeringen skal snart beslutte om Vikingskipene skal flyttes til et nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika – eller om de skal forbli på Bygdøy. Det er sterke krefter i debatten som i lengre tid har presset på for Bygdøy-alternativet. For å underbygge sine standpunkter presenterer de en serie skinnargumenter, det vil si argumenter som det er lite hold i og som tilslører den reelle agendaen: Det denne saken dreier seg om er en omkamp om lokalisering – og mangel på visjoner om kultur- og byutvikling hos dem som ønsker Bygdøy-alternativet.
De samme kreftene tapte da Operaen ble besluttet lokalisert til Bjørvika. I debatten da var vestbanetilhengerne, inklusivt et embetsverk som Ronald Bye omtaler som «Operafantomene», helt blinde for de fantastiske mulighetene som ligger i utvikling av Bjørvika-området. Suksesshistorien med Operaen har vist hvor grundig feil de tok – og hvilket bakstreversk grunnlag deres standpunkter var tuftet på. Det samme ser ut til å være tilfelle nå når de kjører fram Bygdøy-alternativet.
Heldigvis har en samlet politisk ledelse i Oslo og Universitetet i Oslo fått øynene opp for Bjørvikas muligheter – og støtter dette alternativet. Men det er allikevel viktig å se litt nærmere på den skinnargumentasjonen som tilhengerne av Bygdøy kjører fram, slik at det ikke fester seg et inntrykk av at en endelig beslutning om å flytte Kulturhistorisk museum, inklusiv Vikingskipene, til Bjørvika er uansvarlig og uklok.
Tilhengerne av Bygdøy-alternativet påstår at Vikingskipene er for skjøre til å bli flyttet – og advarer regjeringen mot å ta en slik risiko. Dette står i kontrast til hva de beste fagfolkene mener. Samlingsansvarlig ved Vikingskiphuset, den anerkjente professor Jan Bill, og en samlet stab av fagfolk ved Kulturhistorisk museum har fortalt at flytting av de skjøre vikingskipene til Gamlebyen er teknisk mulig – praktisk talt risikofritt – og ønskelig av hensyn til bevaring av gjenstandene. Dette er våre fremste eksperter – og de har oppdatert kunnskap på området. Fagfolkene på Kulturhistorisk museum kan også vise til vellykkede flytteoperasjoner av skjøre museumsgjenstander ellers i verden – og de vet hvordan man kan benytte denne kunnskapen og ekspertisen. Kulturhistorisk museum har allerede flyttet skjøre gjenstander fra Gokstad og Oseberg-utgravingen fra dårlige magasiner i Vikingskipmuseet på Bygdøy, til nye, miljøsikre magasiner på Økern, uten skader.
Vikingskiphuset er flott, men lite egnet som museum, både med hensyn til konservering og – ikke minst – formidling. Formidling av disse kulturskattene har dårlige vilkår på Bygdøy; selv en radikal ombygging av Vikingskiphuset vil neppe kunne forbedre dette vesentlig. Riksantikvaren har dessuten signalisert at han vil frede Vikingskipmuseet som bygning, noe som gjør en ombygging vanskelig. Samtidig har han fremmet et komisk forslag om å bygge en gedigen underjordisk bunkers for å huse Kulturhistorisk museum på Bygdøy. Vikingskiphuset er formet som et kristent, romansk kloster – men vikingskipene stammer fra vår norrøne hedenske tid, fra gravhauger. Bygningen gir et arkitektonisk signal som ikke rimer med dens funksjon og innhold.
Enkelte av Bygdøy-tilhengerne mener at hele Kulturhistorisk museum burde lokaliseres der, som nabo til Norsk Folkemuseum, men uten å fusjonere de to institusjonene. De sier at det er «god plass her», men det er ikke tilfelle. Hvis de to institusjonene ikke skal fusjoneres, hva er da vitsen med å flytte Kulturhistorisk museum ut fra sentrum (hvor folk ferdes og går på museum) til et søvnig rikmannsstrøk? I Bjørvika er infrastrukturen på plass – den er dårlig på Bygdøy og bydelspolitikerne på Bygdø er lunkne og skeptiske til å få Kulturhistorisk museum ut til seg. Deres kolleger i Bydel Gamle Oslo ønsker Kulturhistorisk museum hjertelig velkommen til sin bydel, til Bjørvika.
For noen uker siden ble Operatunnelen under Bjørvika åpnet og utviklingen av Fjordbyen har tatt et stort skritt framover. Det er avsatt en fin tomt til Kulturhistorisk museum her. Kulturhistorisk museum vil få sin Oldsakssamling rett ved siden av Oslos Middelalderpark og bli nærmeste nabo til Oslo Ladegård. Museet vil komme rett i hjertet av Oslo og dens 1000-årige historie, rett under Ekeberg, hvor det er nærmere hundre gravhauger fra jernaldertid og helleristninger som kanskje er 5000 år gamle.
Gamlebyen blir av mange arkeologer kalt «Nordens Pompeii» og er Oslos historiske skattkammer. Vikingskipene vil her få hus på et sted der Oslo har hatt havn i over 1000 år, i et historisk maritimt miljø. Funnet av 16 skipsvrak fra 1500-tallet og rester etter et stort havneanlegg her i forbindelse med Barcode-utbyggingen bekrefter dette. Da, som nå, var Gamle Oslo et viktig knutepunkt for internasjonale forbindelser.
Kulturhistorisk museums etnografiske samling og forskning vil komme nærmere det pulserende og frodige flerkulturelle Oslo som har vokst fram i løpet av de siste tiårene i denne delen av Oslo. Middelalderparken har blitt Oslos største arena for utendørs kulturutfoldelse, drevet fram av ildsjeler med Oslo Middelalderfestival som pionerer. Øya-festivalen har befestet dette området som en suksess – rett ved siden av Norges største triumf de siste årene: Operaen i Bjørvika, som ligger noen hundre meter bortenfor.
Hvis Kulturhistorisk museum bygges i Bjørvika vil denne delen av Oslo bli ytterligere befestet som et levende kulturelt kraftsentrum. Den praktfulle Operaen var det første «bevis» på hva slags muligheter som byr seg i dette området. Denne suksessoppskriften kan også gjentas av Jens Stoltenberg ved å legge Kulturhistorisk museum hit – dette er en gylden mulighet som Stoltenberg bør gripe.