En tegner i verden

I 2007 ble Lene Ask tildelt Sproingprisen som beste nykommer for den selvbiografiske tegneserieromanen «Hitler, Jesus og bestefar». Nå er hun tilbake med «Da jeg reddet verden», som tar for seg forfatterens møte med masaiene i Tanzania. Hun har beholdt den naivistiske og selvironiske tilnærmingen. Men denne gangen kaster hun seg ut på dypt vann, med temaer som fattigdom, barseldød, flerkoneri og omskjæring på den afrikanske landsbygda.

Før boka var ferdig ble en av tegningene brukt i en informasjonskampanje av NORAD, som var oppdragsgiver for prosjektet. Tegningen viser Lene Ask utkledd som masai sammen med vertsfamilien. Foran sitter mannen i huset, omgitt av hans tre koner og øvrige slektninger. Den panafrikanske kvinneorganisasjonen PAWA i Norge reagerte med forferdelse, og mente tegningen både var fordomsfull og misjonerende i sin tankegang.

«Det er slike framstillinger som får Siv Jensen til å tro at alle afrikanske menn slår sine koner og alle afrikanske jenter omskjæres», uttalte bystyrerepresentant Elvis Chi Nwosu til bladet Utrop.

– Jeg var redd for å bli kalt rasist når jeg som tegneserieskaper skulle ta tak i et så betent område som dette. Men jeg ble forferdelig overrasket over denne reaksjonen. Her hadde jeg forsøkte å gjøre så godt jeg kunne, og så ble jeg bare misforstått. Det føltes helt uvirkelig, ikke minst fordi jeg oppfatter at vi virkelig står på samme side, sier Lene Ask.

Episoden hvor hun må forsvare seg mot anklagene fra den panafrikanske foreningen har kommet med i tegneserieromanen som nå foreligger.

– Det var deilig å få det med, som en takk for sist. Samtidig passet det bra som en del av historien jeg ville fortelle, hvor hovedpersonen nesten har gitt opp sitt prosjekt om å skape en bedre verden.

Ville vekk fra klisjeene

Det hele begynte en dag i 2008, da hun ble oppringt fra NORAD og spurt om hun var interessert i å reise til Tanzania for å bo sammen med en masaifamilie i litt over en uke.

– Jeg var ganske skeptisk, fordi det er så mange feller man kan gå i når man lager en tegneserie om bistand og om folk som ikke har det bra. Jeg orket ikke å lage en sånn kvinne-kunst-greie med sult og fødende afrikanske kvinner, sier Lene Ask. Men nå er tegneserieromanen blitt utgitt på Jippi forlag, med støtte fra NORAD og stipendmidler fra Kulturrådet. Noen utvalgte striper er også stilt ut på Serieteket på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka.

– Jeg bestemte meg for at den eneste måten å gjøre dette på var å ta med min egen bakgrunn som bakteppe, med både oppveksten min i et kristent miljø i Stavanger og misjonærkallet som jeg hadde som ung. Heldigvis ga NORAD meg stor frihet.

Lene Ask er opprinnelig utdannet fotograf fra Kunsthøyskolen i Bergen, men gikk over til å lage tegneserier og bildebøker for barn.

– Jeg ville neppe tatt på meg dette oppdraget som fotograf. Alle har sett bildene av masaier i solnedgang og med en sky svevende i bakgrunnen. Som tegneserieskaper kunne jeg styre unna disse klisjeene, sier Lene Ask.

Fantastisk – og litt trist

Hovedpersonen i boka, som har samme navn som forfatteren, er nådeløst selvutleverende og nøler ikke med å vise fram sin egen angst, uvitenhet og sine fordommer i møte med masaienes levesett. Møtet ble ikke helt uproblematisk, og stilt overfor tradisjonene med flerkoneri og omskjæring måtte hun melde pass. «Denne delen av kulturen kommer jeg aldri til å forstå», konkluderer bokas hovedperson.

– Oppholdet var helt fantastisk, men også litt trist. Kulturen er så annerledes og umulig å forstå, som om vi lever i to forskjellige verdener, sier Lene Ask.

– Hva lærte du av oppholdet?

– At man ikke kan være både et handlende og et moralsk menneske på én og samme tid. Jeg må kunne leve og samtidig godta alt det jeg vet om verdens urettferdighet, og at det er bedre å gjøre litt enn ingenting for å gjøre verden til et litt bedre sted. Men man behøver ikke å reise til Afrika, sier Lene Ask.