Et lite stykke dansk Norge

Vil man oppsøke røttene, er Færøyene det rette stedet. Her får man raskt en følelse av å være hjemme, også fordi de fleste snakker lettforståelig skandinavisk i tillegg til færøysk.

Glemte Færøyene

Færøyingene er fortsatt danske, på papiret. Men rundt halvparten av dem vil frigjøre seg fra Danmark, og en god del av dem mener at de egentlig er norske og bør vøre knyttet til Norge. De mener Norge bare glemte å si fra da vi forhandlet om løsrivelse fra Danmark i 1814.

De har hele tida stått utenfor både EU og Schengen. De kan bli det første landet som innfører Euro uten å være med i EU, når danskene en gang begynner med Euro. I dag kan du handle med danske penger i øylandet, men Færøyene har også egne pengesedler med lokale motiv, med samme verdi som de danske.

Krangler med island

På Smyril Line fra Bergen til Torshavn kan du oppleve norske oljeinstallasjoner på ganske nært hold, før du ser øyriket stige opp av havet. Det første du ser på veien inn til Torshavn, er Tinganes, det påståtte eldste tingstedet i verden.

– Vi krangler jo litt med Island om det, sier John Eysteroy, guide fra Færøyenes Turistråd.

Men krangelen med nabostaten i vest er ikke verre enn at Island har opprettet den første ambassaden noensinne på Færøyene, selvsagt sentralt plassert ved Tinganes.

Færøyingene spøker også med at Island er et ungt land, kun ti millioner år, og landet er jo heller ikke ferdig, fordi vulkanene fortsatt er aktive. Mens Færøyene er 50-60 millioner år, og har ikke lenger noen aktive vulkaner.

Glade i nordmenn

De første som bosatte seg på vulkanøyene i Atlanterhavet, var trolig irske munker rundt år seks hundre. Deretter kom norske vikinger fra Vestlandet, på jakt etter steder å slå seg ned på, rundt år 800.

Den dag i dag kan nordmenn oppfatte store deler av samtaler som foregår på Færøysk.

– Slett itsje, slett itsje, betyr slett ikke. Spesielt for vestlendinger er det lett å gjenkjenne både ord og uttrykk og lyder som er mye brukt i de vestlandske dialektene.

I tillegg må alle på Færøyene lære seg dansk som skriftspråk. Men den danske uttalen klarer de ikke. Dermed snakker de et fullt forståelig skandinavisk, og blir veldig fornøyde når de oppdager at vi er norske.

Tunneler og BRUER

Færøyene har siden krigen i 1940 brukt sitt eget flagg, og har hatt utvidet selvstyre siden 1948. Landsstyret møtes en gang i uka, og nå for tida er det veier og tunneler striden står om.

Øygruppen består av 18 øyer, veldig mange av dem er allerede knyttet sammen ved hjelp tunneler og bruer.

– Færøyene har som uttalt politisk mål at folk skal kunne bosette seg på småstedene, og at ikke alle skal bo i hovedstaden, sier Eysteroy.

Uansett hvor små stedene er eller hvor få barn det bor på hvert sted, har de en egen ambulerende lærer som kommer og underviser dem en uke av gangen. Ikke før de er fjorten år må de flytte for å begynne på ungdomsskolen et større sted.

Sykkel på båten

Det bor cirka 50.000 mennesker på Færøyene, og så har de rundt 23-24.000 biler. Det betyr at de fleste familien har mer enn en bil, og de buker bilen mye.

– De første gangene jeg kom til Færøyene, gikk jeg mye overalt. Da stoppet det hele tida folk og spurte om de skulle kjøre meg et sted, forteller Færøyenes turistsjef, Anett Sørensen.

I dag er det flere velger å gå eller sykle i sentrum av Torshavn. Stadig flere turister tar også med seg sykkel på Smyril Line, og sykler i bedagelig tempo rundt på den flotte øya og får med seg alt. Sauer som går i veibanen er heller ikke til så stor irritasjon når man sykler.

– Men de fleste færøyingen ser rart på folk som frivillig sykler over lange avstander, forklarer guide Hilda Thomsen i Færøyenes Turistråd.

Etter hvert er det også kommet egne sykkelritt som går over øya.

Talte Roma imot

Færøyingen er også stolte over at Kong Sverre, som talte Roma imot, er oppvokst på øya. Færøyingene hevder han også ble født her, mens nordmennene sier han ble født i Norge rundt 1150.

Sagnet er omstridt, men Sverre reiste til Norge i 1176 og ble leder for birkebeinerne. Han ble konge, men kom på kant med de geistlige og ble lyst i bann. Sverre døde i Bergen 9. mars 1202, men tømmerstua der han vokste opp står fortsatt i Kirkjubø.

Oppe i ura kan man se hulen der hans mor holdt det uekte barnet i skjul som barn. Kirken der han gikk i prestelære står fortsatt der, og er i full drift i dag.

Landet ble erklært offisielt kristnet på Tinganes i 999, og den dag i dag er Olav den helliges dag, olsok, nasjonaldagen. Da synges det og danses det døgnet rundt; det tar sin tid å synge sanger som kan ha oppimot 1.800 vers.

Økologisk i havgapet

Naturen på øyriket er flott og skiftende, akkurat som været. På en båttur ut til fuglefjellene, sjokkeres vi av sauene som lever og spiser i de bratte, men grønne og saftige hengene ned mot sjøen.

På øya Kortur har de spennende planer for framtiden. På restene av en gammel vikingbosetting har det vært gårdsdrift i alle år. Nå satser de økologisk, og vil etter hvert tilby reisende overnatting i de gamle vikinghusene, mot arbeid på gården.

– Her kan folk få oppleve, se og være med på gårdsdrift på naturens premisser, sier Bjørn Pattursson. De som vil se mer og følge planene framover, kan se på koltur.com. For selv om øya ikke har elektrisitet, har de eget dieselverk, og bredbånd og internett. Patturson selv liker å se på norsk TV, spesielt «Ut i naturen».

Hus av drivtømmer

Det finnes nesten ikke trær på Færøyene, mye på grunn av de nærmere 80.000 sauene som går ute hele året og beiter ned alt. Men heller ikke været fører til at trær og skog har så gode vekstvilkår.

Likevel er de fleste hus på øya er av tre, noe som går helt tilbake til vikingtida. De bygget en steinmur først, deretter la de sitt eget skip opp ned på muren som tak. I tillegg ligger Færøyene godt til når det gjelder drivtømmer, og mange av de første bostedene ligger på steder der mye drivtømmer kommer i land.

– Det kommer mye rart drivende i land her på øyene, både mennesker, vrakrester og kokosnøtter, forteller Hilda Thomsen.