Selv om mye er mørklagt klarer taterbarna å finne igjen familien sin etter mange år på barnehjem. Utstillingen i Rådhusgalleriet baserer seg på boka «Nasjonens barn», som er et samarbeidsprosjekt mellom forfatter Ellen Aanesen og fotograf Bernt Eide, presentert i Dagsavisen i år. I dag tror taterne, eller de reisende som de også kalles, at det bor mellom 10.000 og 15.000 tatere i Norge. I Sverige skal det være rundt 35.000.
Mange har gått i dekning, de vil ikke stå fram som tater, sier Frans Pettersen.
Han er en av dem som har fått tilbake familien.
Traumatisk
På utstillingen henger portrettet av Frans Pettersen ved siden av moren, Sofie Johansen.
De to bortenfor er søsknene mine. Jeg fant dem igjen i 1979, sier Pettersen og peker på bildene av tvillingene Inger Jenny Sørensen og Karl Lindøy. Familien kommer fra Våler i Solør der tre av de åtte barna ble tatt fra foreldrene og plassert på hvert sitt barnehjem.
Hvordan fant du fram til søsknene dine?
Jeg utga meg for å være politimann, da fikk jeg de opplysningene jeg trengte, sier Pettersen og smiler. Men han er bitter. Bitter på staten og samfunnet som gikk fram som de gjorde mot taterne.
Jeg var bare to år da jeg ble hentet. Selv om jeg ikke husker hendelsen har dette vært veldig traumatisk for meg. Det forelå ikke noe barnevernsvedtak, lensmann og politi gjorde akkurat som «Misjonen» ba dem om, sier Pettersen. «Misjonen» var Norsk misjon blant hjemløse som drev skoler, barnehjem og arbeidskolonier. Mest kjent var Svanviken Arbeidskoloni på Nordmøre.
Rett på gata
Frans Pettersen bodde 12 år på barnehjem, og da han var 15 år var det slutt.
Da ble jeg bare kjørt til Grønland i Oslo, med lite penger, ingen kjente og ikke noe sted å bo. Jeg var gatebarn, bodde i nedrivningsgårder, forteller han.
Han bor fortsatt i Oslo og er i dag selvstendig næringsdrivende. Alle søsknene er funnet og for fire år siden var alle åtte samlet på morens 70-årsdag.
To regjeringer har bedt taterne om unnskyldning. Hva mener du om det?
Greit nok, det er vanskelig å rette opp det som har skjedd. Men jeg syns det er fint at vi har fått museet på Elverum.
