«Fjøs utenpå, stall innvendig»

Året var 1962, og barn og ungdom fra nabolaget var samlet i det nybygde Bøler samfunnshus. Ikke alle kunne skjønne hva bygget med de nakne betongveggene, de mange vinduene og det høye taket i forsamlingssalen skulle brukes til. Men en av ungene trodde han visste svaret: «Er det her det skal bli svømmehall?».

– Det var mange som syntes det var goldt og trist, med bare murstein og betongvegger. Det var verken smakfullt eller særlig ungdomsvennlig, minnes Ella Rolfsen, styremedlem i Bøler samfunnshus.

I 23 år var hun leder og ildsjel for fritidsklubben i samfunnshuset. I likhet med mange andre i lokalmiljøet var hun skeptisk til det snåle byggverket som reiste seg i Bølerlia. Men det var jo tegnet av en av landets fremste arkitekter, og hundrevis av ungdommer i den nye bydelen ventet på et sted å være etter skoletid.

– Vi ble fortalt at arkitekten hadde sett for seg at barna kunne veve noen åklær, og så skulle nok betongveggene bli lune og pene. Men vi kunne jo ikke bare ta ungdom inn fra gata og sette dem til å veve. De måtte jo lære det først! forteller Rolfsen.

Utvendig er bygget fredet og så godt som uendret, bortsett fra en røslig branntrapp opp til andre etasje. Men innvendig er det meste endevendt, overmalt og bygd om til det ugjenkjennelige. I forsamlingssalen henger det mørke forheng foran vinduene, og som en kloss midt i bygget ruver en klatrehall. Ungdommene har gjort det meste selv på dugnad, som å male toalettene i alle regnbuens farger.

Rolfsen synes ikke det er så rart at Bøler samfunnshus aldri blir nevnt i arkitektenes festtaler.

– Da han fikk den store Pritzker-prisen i utlandet skrev avisene om alle de fine tingen han hadde bygget i Oslo. Men Bøler Samfunnshus var ikke nevnt med et ord. Det synes jeg var litt feigt. Men det var sikkert fordi han har fått litt pepper av folk her oppe, sier Rolfsen.

Vaktmester og teknisk sjef for bygget gjennom en halv mannsalder er Hallvard Hansen. For noen år siden måtte han bytte ut 186 vindusruter på grunn av vannlekkasjer. Det ble en kostbar affære.

Vaktmesteren er heller ikke nådig med de andre løsningene som ble valgt. For hvorfor er det bare laget et sluk til hele huset, og det attpåtil under urinalet på herretoalettet? Hva er vitsen med alle de svære søylene i andre etasje? Og hvordan er det mulig å bygge et samfunnshus i Norge som ikke er vinterisolert?

– «Villa Gjennomtrekk» kaller jeg det. For min del kunne de like gjerne tegnet hele bygget om igjen. Jeg sier som jeg sa den gangen huset ble bygd: Fjøs utvendig, og stall innvendig, sier Hallvard Hansen.