Norsk kunstfotografi dobbelt opp

FOTOGRAFI
«Moderne norsk kunstfotografi»
Stenersenmuseet

«Something out of nothing»
Fotogalleriet

1970-tallet er blitt stående som et viktig skille i norsk kunsthistorie. Da så man gjennombruddet av norsk kunstfotografi.

Det subjektive, modernistiske fotografiet skulle komme til å dominere helt til innledningen av 90-tallet. Da vokste en generasjon unge, sterke norske fotokunstnere fram og gjorde en postmoderne revolusjon med det iscenesatte, digitaliserte og manipulerte fotografiet som utfordret fotografiets relasjon til virkeligheten.

«Moderne norsk kunstfotografi» på Stenersen tar oss med på hele denne reisen fra 1970-tallet og fram til i dag, med navn som for lengst er skrevet inn i norsk kunsthistorie. Fotogalleriets utstilling topper Stenersenmuseets, med å presentere oss for noen av fotografiets problemstillinger i dag.

Norsk kunstfotohistorie

I 1975 kom Dag Alveng, Per Berntsen og Tom Sandberg hjem fra fotostudier ved Trent Polytechnic i England. Trenden var en vekt på det formale ved fotografiet, og en abstrahering av motivet. Tom Sandberg skulle vise seg å bli den sterkeste representanten for dette fotografiet, og han står i dag som en av våre fremste kunstnere. Hans til tider skjøre, melankolske skildringer av mennesker, landskap og omgivelser har en helt egen stemme. På Stenersenmuseet kan vi blant annet se hans fantastiske portretter, blant annet av John Cage.

Blant 90-tallets postmoderne revolusjonære treffer vi på Stenersenmuseet selve Dronningen av norsk postmoderne fotografi, Vibeke Tandberg. Hennes serie «Living Together» hvor hun har iscenesatt seg selv som sin egen tvilling er et klart høydepunkt. Tryllekunstneren Mikkel McAlinden er også med, både med sine iscenesatte arbeider, og med sine senere svimlende landskaper. Blant de noe yngre i utstillingen finner vi Eline Mugaas’ og Marte Aas’ mesterlige skildringer av byen.

Det nye fotografiet

Fotogalleriet har de siste årene vært et foregangsgalleri hva angår å sprenge rammene for det tradisjonelt fotografiske. Installasjoner, video og skulptur har fått ta veien inn i Fotogalleriet, som en utfordring av hva fotografiet er, og kan være. Begrepet «kamerabasert kunst» er også blitt lansert for å få et videre begrep å jobbe med enn foto. Den aktuelle utstillingen er kuratert av Susan Bright, og viser oss kunstfotografiet i sin bredde.

Ane Hjort Guttus «Smalvollen» blir et omdreiningspunkt i utstillingen, to betongskulpturer plassert midt i rommet utfordrer hvordan vi ser på det fotografiske.

Ole John Aandal har grepet fatt i den sexifiserte måten ungdom presenterer seg selv på nettsider som deiligst.no i sin serie «Never try to trick me with a kiss» som vises på LCD-skjermer. Else Marie Hagens enkle, humoristiske undersøkelser av hverdagsobjekter er et annet høydepunkt som peker mot et igjen mer abstraherende uttrykk i kunstfotografiet.

Snill innføring

De to utstillingene gir til sammen et ganske bredt innblikk i det norske kunstfotografiet. Utstillingen på Stenersen er veldig pedagogisk og «snill» hvor bildene er samlet etter tema som for eksempel landskap og identitet. Med utstillingen kommer også en bok skrevet av kunsthistoriker Cecilie Malm Brundtland, som på en lettfattelig, men kanskje også litt for enkel måte presenterer det norske kunstfotografiet fra 1970 og fram til i dag.

Boken kunne med fordel vært supplert med noen mer utfordrende tekster. Her gjør Fotogalleriet en god jobb i sin utstilling, som klarer nok en gang å stille publikum overfor spørsmålet om hva et fotografi er og hva slags forhold det har til virkeligheten rundt oss.

Forhåpentlig kan dette utstillingssamarbeidet gjøre at et bredere publikum også finner veien til det knøttlille, men sterke, galleriet i Møllergata.