Kultur

Hollywoods førstedame

Angelina Jolie ønsker mest av alt å bli husket for sitt politiske og humanitære arbeid.

CANNES (Dagsavisen): – Uansett hvor tøff innspillingsprosessen var for oss på filmsettet, var det ingenting sammenlignet med det virkelighetens Mariane Pearl opplevde, sier Angelina Jolie (32) om rollen som Mariane Pearl, gift med den profilerte Wall Street Journal-journalisten Daniel Pearl som ble kidnappet i Karachi mens han etterforsket terroristforbindelser rundt «skobomberen» Richard Reid i januar 2002.

Filmen handler om Marianes fire uker lange og nervepirrende kamp sammen med lokalt politi og amerikansk etterretning for å få mannen løslatt. Filmen er like intens som en thriller, for øvrig regissert av Michael Winterbottom («Road To Guantanamo», «In This World»), og det til tross for at slutten er så alt for velkjent: bildene av den halshogde Pearl som gikk verden rundt.

Viktig stemme

Dagsavisen møter Angelina Jolie på sagnomsuste Hotel Du Cap utenfor Antibes. Hun er slående på alle vis, med karakteristiske tatoveringer og blendende smil, og så tynn at du frykter rivierabrisen skal knekke henne i to. Samtidig har hun en tilstedeværelse som fyller et helt rom.

– Hvilket forhold utviklet du til virkelighetens Mariane Pearl?

– Jeg vil ikke si at denne filmen representerer min måte å se verden på, men jeg er glad for at jeg har fått ta del i det å fortelle hennes historie, fordi hun utgjør en så viktig og sterk stemme i dagens samfunn. Ikke bare fordi har gått videre i livet, men også fordi hun ikke snakker om det som skjedde med hat. Hun er så opptatt av at hat ikke bringer oss noe sted. Vi står for mange av de samme holdningene, men jeg kan ikke si om jeg ville oppvist det samme motet og stoltheten som Mariane hadde om dette hadde hendt meg og min mann. Jeg ville nok vært så rasende at jeg hadde blitt en fare for omgivelsene.

– Du møtte Mariane Pearl før det ble snakk om å lage film av hennes opplevelser?

– Ja, vi møttes som mødre på en lekeplass. Da var vi begge single mødre, hun var dessuten buddhist og visste at jeg lærte om buddhisme. Og hun visste at jeg hadde vært i Pakistan to uker før 11. september-angrepet for å arbeide blant flyktninger. Så vi hadde rett og slett mye felles og mente vi som voksne kunne ha meningsfylte møter mens barna våre lekte. Senere styrket vi vennskapet over denne sprø ideen om å lage film av hennes historie, sier Jolie.

Det var Mariane Pearl selv som ville ha Jolie i rollen.

– Vi hadde en gjensidig avtale om at hvis en av oss ikke følte seg komfortabel med hvordan jeg framstilte henne på film, så skulle vi trekke prosjektet. Enden på visa ble at vi ble nære venner, sier hun og nikker mot en lekeplass ved hotellets skyggeside der noen barn er i fri lek, og en mørk, vakker og høyreist kvinne er blant heiagjengen. Mariane Pearl er beviset på at regelen om at det glamoriserte Hollywood alltid forskjønner virkelighetens rollemodeller, har et unntak. Sammen med Mariane Pearl leker sønnen Adam, som hun gikk gravid med da ektemannen ble kidnappet i etterdønningene etter 11. september.

– Mariane og Daniel delte den samme visjonen av hvordan de vil at verden skal være, og det som slo meg var at om ikke du og partneren deler de samme tankene og visjonene, så har man egentlig ingenting sammen, sier Jolie.

Krevende

Som et bevis på felles visjoner står Brad Pitt oppført som produsent på filmen, og paret Pitt/Jolie har sammen donert titalls millioner kroner til flyktningprogram i Pakistan og Afghanistan i etterkant av filminnspillingen. Selv berømmer Jolie Michael Winterbottom for den krevende regijobben, blant annet på location i Karachi.

– Og for måten han bygget opp personene på. Min bekymring var at Mariane er så gudbenådet sterk, at jeg ikke visste hvordan jeg skulle kunne klare å balansere rollen mellom å være fortvilet, søvnløs og redd, men likevel ikke vise det utad. Så vi snakket mye om de private øyeblikkene som aldri ble vist offentlig. Hun fortalte at hun ikke et øyeblikk tillot seg selv å tenke det verste, fordi det ville betydd at ikke bare hun, men også apparatet rundt henne hadde gått i oppløsning. Hun måtte tro på en lykkelig slutt.

– Det nære vennskapet mellom oss er det jeg personlig setter mest pris på etter å ha laget filmen.

– Du har sagt at du ikke lenger får deg til å stole på andre mennesker?

– Det er ikke en uttalelse basert på sinne, heller en naturlig konsekvens av at selv venner som elsker deg kan gjøre valg som ikke nødvendigvis er av de beste. Det er ikke slik at jeg mistror alle, men jeg er ikke godtroende heller. Jeg har en kraftigere sperre mot andre personer enn de fleste mennesker, sier Jolie.

Ingen president

Hun er ikke bare gjentatte ganger blitt kåret til verdens vakreste og mest sexy kvinne, hun flyr også verden rundt med ektemann Brad Pitt på humanitært oppdrag, sammen med parets felles barn og adoptivsønnen fra ekteskapet med Billy Bob Thornton. Hun har en imponerende merittliste på filmduken, vekslende mellom prisvinnende seriøse roller, og Hollywood-moro som «Tomb Raider» og «Mr. And Mrs. Smith». Hun kan forlange 20 millioner dollar for en film, men slo av halve salæret for «A Mighty Heart».

– Jeg har alltid vært heldig. Selv tidlig i karrieren fikk jeg roller som «Girl, Interrupted», men nå må jeg innrømme at jeg engasjerer meg mer i politikk og humanitært arbeid enn skuespill. Jeg jobber meg bevisst forbi det å være en skuespiller for å skape oppmerksomhet rundt de emnene jeg velger å fokusere på, og jeg har som mål å bli husket bedre for mitt humanitære arbeid enn som skuespiller.

– Så her har vi nok en skuespiller med presidentambisjoner?

–- He, he! Nei, jeg er nok av den oppfatning at det er mulig å gjøre mer når du ikke sitter i Det hvite hus.

Katastrofehjelper

Jolie har uredd deltatt i hjelpearbeidet i konflikter og katastrofeområder som Darfur, Tanzania, Kambodsja, Afghanistan og Sierra Leone, bodd i flyktningleire og engasjert seg tungt i fattigdomsbekjempelse, både gjennom UNICEF og andre FN-instanser. Hun styrer en rekke fond, for bekjempelse av aids, malaria, kreft og hungersnød, og sammen med blant andre Bill Clinton og Bono sitter hun som arbeidende styremedlem i Millennium Villages, organisasjonen som gir landsbyer muligheten til å på egen hånd arbeide seg ut av fattigdom ved å supplere såkorn, lærebøker, medisiner, malarianett, rent vann og strømaggregater. Så langt har 400.000 mennesker i om lag 80 landsbyer i et titall afrikanske land fått en ny start, men målet er mer ambisiøst enn som så.

– Det går veldig bra, og vi er nå godt i gang i Kambodsja. Jeg har akkurat bestilt to elefanter for transport til en av landsbyene, sier hun og krøller leppene til et flir.

Tanken på elefanttransport til en fattig landsby føles absurd når man sitter på Europas Eden Rock skuer ut over et monument over gamle europeiske penger.

– Vi håper å kunne nå ut til 5.000 landsbyer på verdensbasis innen fristen for målsettingen i 2015, sier Jolie. Møtet med disse stedene har også overbevist henne om at film ikke alltid er egnet redskap i dette arbeidet.

– Så altfor ofte forsøker vi å lage en film som vi tror skal bli betydningsfull, men bransjen er blitt slik at ikke lenger føler filmene blir etter intensjonene. Så nå arbeider jeg helst på andre måter, enten med reportere, med dokumentarfilm eller ved selv å involvere meg i det praktiske. Jeg tenker sjeldnere og sjeldnere at dette materialet må vi lage film av, men med tilfellet «A Mighty Heart» er jeg glad vi gjorde det.