Magiske Damm

Denne uken ble det kjent at forlagene Damm og Cappelen fusjonerer og blir landets nest største forlag. Det nye forlaget vil få en omsetning på rundt 1,5 milliarder kroner og en stab på om lag fire hundre ansatte. Det betyr at bare Gyldendal vil være større.

Historien om Damms sterke og hurtige vekst i det norske bokmarkedet har dermed fått enda et nytt kapittel. Samtidig kan man hevde at fusjonen også er en ny og overraskende vending i et fascinerende forlagseventyr som magikeren Harry Potter må få sin del av æren for.

Suksessformelen Harry

Veien synes lang fra Damms posisjon for ti år siden, da omsetningen var 43 millioner i året, til mandagens storfusjon. To år senere kom den første Harry Potter-boka ut. Og millionene fra salget av Harry Potter-bøkene begynte å virke inn på lommebok og selvtillit.

Selv om Damms «oppkjøpsraid» begynte med forlaget Allehånde i 1999, er det kjøpet av ExLibris senere samme år som har vært desidert viktigst for Damms økonomiske vekst. For denne handelen skulle bokstavelig talt bli gull verdt: ExLibris hadde nemlig samme år – for 120.000 kroner – skaffet seg de norske rettighetene til bøkene om Harry Potter.

J. K. Rowlings første bok om den unge magikerstudenten, «Harry Potter og de vises stein», kom ut i Norge i slutten av november 1999, og rakk å selge 25.000-30.000 eksemplarer før jul. Da var ennå ikke «Potter-mania» nådd landet vårt, men interessen skulle snart eskalere til uante proporsjoner.

Rowling-universets betydning for Damms omsetning har vært betydelig. 25 millioner kroner per bok har Damm hatt av inntekter på hver Potter-bok – til nå seks i tallet. I perioden 1999-2002, en tid da Damm hadde de fire første Potter-bøkene på markedet, fikk forlaget sin omsetning mer enn seksdoblet.

Forrykket balansen

Makten i landets forlagsbransje hadde før Harry Potter bestått i generasjoner av «de tre store»; Gyldendal, Aschehoug og Cappelen. Men med den raske veksten som Potter-bøkene bidro til, markerte Damm seg snart som en stadig sterkere utfordrer.

Etter kjøpet av gullgruven ExLibris, fortsatte Damm med de skrittvise oppkjøpene. Over en periode på fire år ble i alt ble seks mindre, norske forlag kjøpt opp, mens Damm ble medeier i Bladcentralen og Lydbokforlaget. Og ikke minst ga fusjonen med Egmont-eide Hjemmets Bokforlag i 2001 og Fredhøis forlag i 2002 et byks i omsetningen – på 300 millioner.

Damm havnet igjen i søkelyset i 2006, da forlaget skaffet seg kulturell kapital og kjøpte den tidligere SV-bastionen, ukesavisen Ny Tid. Men enda viktigere: senere samme år sikret Damm seg bokhandlerkjeden Tanum.

Men Damm-direktør Tom Harald Jenssen, som nå er bokbransjens nye nummer to etter Geir Mork i Gyldendal, vil ikke gi Potter-effekten æren for Damms vekst: – Man prater om Potter-effekten, men hvorfor ikke om Jo Nesbø-effekten for Aschehoug – han selger faktisk mer enn Potter. Hvorfor ikke snakke om Anne B. Ragde-effekten for Oktober? Alle store forlag har denne typen bestselgere. I forhold til de andre forlagene vil man nok heller – rent salgsmessig – kunne si at det som kjennetegner Damm ikke er bestselgere, men jevnt høyt salg av mange titler over tid.

– Har hele Potter-historien vært flaks for Damm?

– Både Øyvind Hagen, som var sjef for ExLibris, og jeg, visste at Harry Potter lå der da vi kjøpte forlaget, og Potter-bøkene hadde begynt å selge litt i England. Vi så at bøkene hadde verdi, men ikke hvor mye. Det var slik sett mye mer hell enn det motsatte. Men da engelskmennene sa at Amundsen hadde hatt hell ved å komme før Scott til Sydpolen, svarte Amundsen at «hell, det har den som har forberedt seg».

Men hva synes Jenssen selv om fusjonen og Damms vekst? Representerer begge deler noe unikt i norsk forlagshistorie?

– Det er vanskelig å si. Men i nyere tid har det aldri vært noen forlagsfusjon av en slik størrelse. Og veksten til Damm har i hvert fall vært tydelig.

Positiv/avventende

Da Dagsavisen møter Jenssen på kontoret i Damms lokaler noen dager etter at fusjonen ble kjent, føles det naturlig å spørre om konsernet nå ikke har blitt for stort til å møtes på hytta hans?

– Det har det nok vært en stund. Men jeg har lavvo, og noen kan jo ta med seg telt, sier Jenssen med glimt i øyet.

På spørsmål om hvordan hovedpersonen selv har opplevd uken, virker den rutinerte forlagsmannen forbausende avslappet.

– Uken har vært hektisk, for det er mange enkeltfaktorer som skal på plass. Men vi har vært godt forberedt, og på mange måter var det mer hektisk før fusjonen ble kjent. Det føles faktisk greit å få snakket med folk om hva jeg arbeider med.

– Hvordan synes du fusjonen har blitt mottatt i norsk presse?

– Jeg vil nok si at fusjonen har blitt mottatt på en positiv/avventende måte, sier Damm-sjefen – og legger vekt på skråstreken.

Et liv i forlag

Jenssen hevder at han gjennom hele perioden som sjef i Damm, har vært lite opptatt av hva andre forlag gjør, og av hva folk utenfor forlaget har av meninger. Og han virker nøktern da han forklarer at det viktigste for ham, er å konsentrere seg om det han og hans ansatte kan best: Drive forlag.

Og Jenssen har lang erfaring med forlagsvirksomhet: Han har arbeidet i bransjen nesten hele sitt yrkesaktive liv. Familieforlaget Teknologisk Forlag, som ble grunnlagt av faren Rudolf i 1958, ble solgt til danske Egmont i 1988, som allerede eide Damm. I 1990 ble Damm og Teknologisk Forlag fusjonert til ett forlag under navnet Damm, og Jenssen fikk jobben som forlagets administrerende direktør.

Oppkjøpet av Teknologisk Forlag signaliserte samtidig starten på Damms skrittvise og systematiske kjøp av små- og mellomstore norske forlag – som denne uken altså kulminerte i storfusjon.

Har så Damms vekst vært en personlig visjon for Tom Harald Jenssen?

– Det hadde vært spektakulært om jeg kunne sagt at veksten var min visjon, men jeg tenker ikke slik. Man kan heller si det så banalt som en skihopper etter et godt hopp: Når de blir intervjuet etter hoppet sier de aldri at de tenkte at de skulle hoppe bakken ned, men at de fokuserte på arbeidsoppgavene, sier Jenssen.

– Det aller viktigste momentet er å ha gode rettigheter, sier Jensen som opererer med fire arbeidsoppgaver.

– Det er stor forskjell for et forlag om man har Jo Nesbøs siste roman eller Tom Harald Jenssens debuterende diktsamling, men poenget er at det, uansett hvilken bok man har, tar lang tid å drive fram en bok. Vi må være attraktive hos forfatterne og vise at vi gjør godt, langsiktig arbeid. Sånn sett gleder jeg meg virkelig til å samarbeide med de svært kompetente miljøene i Cappelen, sier Jenssen som med Cappelen-fusjonen har løst arbeidsoppgaven knyttet til markedsadgangen.

– Og det får Cappelen Damm i bøtter og spann. Vi har stor kompetanse innad, slagkraftige bokklubber, og vi har Bladcentralen og Interpress.

Helt utenlandskeid

Ved Jenssens side under mandagens pressekonferanse, satt representanter for Damms danske eier Egmont og Cappelens svenske eier Bonnier. De skandinaviske mediehusene skal dele eierskapet av det nye forlaget mellom seg, noe som betyr at Cappelen Damm vil bli det første virkelig store norske forlaget som er heleid av utenlandske konsern. Ser Jenssen noe bekymringsverdig i dette?

– Jeg forstår spørsmålet. Likevel har jeg i dagens medievirkelighet litt vanskelig for å ta problemstillingen helt alvorlig. Er det bedre å være prisgitt Oslo Børs enn Nordens to mest langsiktige medieeiere? Egmonts historie strekker seg 129 år tilbake i tid, mens Bonnier har en over to hundre år lang tradisjon bak seg, sier Damms administrerende direktør.

«Børs og katedral»

Sist gang Jenssen ble intervjuet av Dagsavisen, i juni 2006, fortalte han at han «fikk både børs og katedral inn med morsmelken». Etter hvert som Damm har vokst, er det børs eller katedral som har fått forrang i hans syn på litteratur?

Jenssen svarer at han ikke oppfatter børs og katedral som konflikt:

– Forleggere kan ikke bare skal gi ut bestselgere – det er dønn umulig! Det er ikke fordi alle norske forlag, inkludert Damm, var idioter da vi sa nei til Harry Potter. Beslutningen var helt rasjonell. Ungdomsbøker solgte ikke, og forlagene tenkte for snevert, for markedsorientert – egentlig for mye børs. Men en redaktør i Aschehoug som bare tenkte børs, ville heller aldri gitt ut «Sofies verden». En tenkning basert på godt, langsiktig redaksjonelt arbeid gjorde en slik utgivelse mulig. Alle gode forleggere tenker børs og katedral samtidig – og et forlag må være redaksjonelt drevet, sier Damm-sjefen.

Damm og «det smale»

Et aspekt ved sammenslåingen av Cappelen og Damm, har vært enkelte kommentatorers frykt for at børsen skal sluke katedralen – med Damm som børs og Cappelen som katedral.

Damm-redaktør Bjørn Aagenæs, kjent for å ha et blikk for «smal» litteratur, og som har vært populær hos enkelte «smale» forfattere, gikk i fjor fra Cappelen til Damm. Etter fusjonen er han tilbake. Hva synes han om måten Damm ivaretar «det smale» på?

– Jeg er godt fornøyd med Damm og med måten jeg har fått arbeide på, like fornøyd som jeg var i Cappelen, sier redaktøren til Dagsavisen.

Aagenæs' to første utgivelser på Damm er Vebjørn Solheim Ådlands diktsamling «Repetisjon og åpenbaring» og Robert Reed Flatfjords nylig utgitte roman «Edward Nansen».

– Ådlands diktsamling kan kanskje oppfattes som vanskelig av noen, mens Flatjords bok er en bred og episk anlagt roman som kan leses av mange. Jeg føler at begge bøkene er blitt godt mottatt av forlaget, og at de gjør en god jobb med bøkene og forfatterne.

Aagenæs legger til at han har en følelse av at Damms ry som litterært forlag stiger hele tiden, og spesielt de siste årene.

– Forlagssjef John Erik Riley og redaktør Frederik Lønstad har utgitt både brede og smale bøker. Det er i hovedsak de to som har gjort Damm til et skjønnlitterært forlag å regne med.

Aagenæs har den siste tiden arbeidet med prosjektet «Pilot», der skrivende mennesker som aldri har utgitt noe, har blitt oppfordret til å sende inn tekster.

– Hvor viktig er det for Damm å satse på debutanter?

– Det er vesentlig for alle forlag, men særlig for redaksjoner i startfasen, en fase Damm befinner seg i. Det kan ta så mye som tjue år å bygge opp en litterær stall, og Damm er ennå i fem-seksårsfasen. Det er en langsom prosess, mener Aagenæs.

Ensretting er døden

Dagsavisen vil også gjerne vite hva Tom Harald Jenssen tror fusjonen vil bety for kvaliteten på norske bøker.

– Jeg tror fusjonen vil utløse ny kreativitet. Ikke bare i Cappelen Damm, men i hele bransjen. Cappelen Damm vil bli en ny kraft som vil utløse nye måter å tenke bok på, og det tror jeg vil komme lesere og forfattere til gode.

Jenssen sier det nye forlaget skal ta vare på kontaktpunktene til forfatterne, og beholde de samme relasjonene, med både små og store redaksjoner. Men han vil ha en viss intern konkurranse for å framstå som attraktive overfor forfatterne.

– Forfatterne skal ikke se på Cappelen Damm som en gigantisk hangar, men som et sted med mangfold. Ensretting vil være døden, avslutter Norges nye storforlags blivende administrerende direktør.