Småmorsomsvanesang

Karakter: 4

For «Mr. Beans ferie» er frankofil familiemoro fra ende til annen. Somtittelen hentyder inspirert av Jaques Tati-klassikeren «Mr. Hulot’sHoliday» (1953) og spilt inn i sommervarme omgivelser rundt omkring fransketuristattraksjoner. Ti år har passert siden Rowan Atkinson sist spilte denneglansrollen i filmen «Bean» som var et heller mislykket forsøk på åoverføre figuren til stort lerret. «Mr. Beans ferie» fungerer betydeligebedre fordi den velger å holde seg til formelen som fungerte på TV. Istørre grad en serie løsrevne sketsjer enn en helhetlig historie men flereøyeblikk er virkelig gøyale – uavhengig av hvor stor grad av affeksjon manellers har for fyrens ablegøyer.

Mr. Bean vinner det lokale kirkelotteriet og får en gratis ferie tilCannes komplett med reisepenger og et videokamera til å dokumentereopplevelsene sine. På toget til Frankrike klarer han å atskille en russiskfar (Karel Roden) fra sin elleveårige sønn Stepan (Max Baldry) og bliretterlyst for kidnapping. At Bean mister pass penger og bagasje på veiensier nesten seg selv. Mer overraskende er det at han faktisk får noenvenner: inklusive en søt skuespiller (Emma de Caunes) et band medgatemusikanter og lille Max. På veien klarer han å forkludre livet til enpretensiøs filmregissør spilt av Willem Dafoe han kler seg ut som bådegammel tante og nazisoldat – samt ender opp med å få stående ovasjoner underfilmfestivalen i Cannes.

Siden monsieur Bean verken kan snakke russisk eller fransk (bortsett fra«Oui!» og «Gracias!») er store deler av filmen fri for dialog noe som girAtkinson fritt spillerom til å vise sine betydelige talenter som fysiskkomiker. Bean fungerer best i små porsjoner og det taler til filmens fordelat den ikke føles som en overdose. Enkelte scener er rene repriser på gagsvi kjenner fra TV-seriene men Atkinson glimter til med noen veldiginspirerte øyeblikk – blant annet et fyndig forsøk på å mime til opera. «Mr.Beans ferie» er betydelig bedre tilpasset rollefiguren enn den førstefilmen og langt mer sjarmerende. Den lokker kanskje ikke fram de helt storegapskrattene men er en trivelig underholdende svanesang for gummifjesetMr. Bean. Tør vi foreslå en «Blackadder»-film neste gang Rowan?