Slipper løs livsverket

– Det er åtte år siden jeg begynte på manus og filmen får vel et etterspill på ett kanskje to år på festivaler. Det er ti år til sammen en fjerdedel av livet mitt. Og Odd og Geir fant jeg dessuten opp allerede da jeg var 18-19 år sier regissør og manusforfatter Christopher Nielsen om de to figurene som først dukket opp i Gateavisa senere i tegneseriealbum og egen TV-serie.

– Du kan med andre ord si at med «Slipp Jimmy Fri» har du fullført et livsverk?

– Du kan godt si at Jimmy er en del av et livsverk og et livsløp sier Nielsen som med filmen «Slipp Jimmy Fri» lukker et hittil åpent kapittel i det brokete livet til Odd og Geir narverduoen fra Oslos drabantby som tidlig havnet på kjøret og som vi kan følge gjennom tegneseriebøkene «Homo Norwegicus» og fjorårets «Uflaks». Innimellom disse historiene passer «Slipp Jimmy fri» inn.

Samemafiaen

Det var TV-serien om «To trøtte typer» som sådde ideen til en helaftens animasjonsfilm.

– Jeg har et depot av ideer som er mange år gammelt. En idé var Jimmy – den narkomane elefanten. Den ville blitt en bra tegneserie. Så ble det snakk om å lage film som en fortsettelse av TV-serien men jeg ville heller gjøre Odd og Geir til dyrepassere på sirkus. Og da måtte det være jegere med og hvem skulle det være? spør Nielsen.

Dermed kom ideen om å lage en Christoffer Nielsen-All-Star-film med de mest kjente figurene fra tegneseriene: Hold Brillan og kompisene ble jegere gamle narkolangere ble sirkuspassere og dyrevernerne fra en gammel Natt og Dag-historie ble påheng.

– Men samemafiaen er ny?

– Den er ny. Og det er ikke noe hets i det. Det er en satire over filmbransjens bruk av etnisitet og gangstere. Samemafiaen «kontrollerer alt nordpå. Dop prostitusjon you name it». Det går ikke på samer som etnisk gruppe i Norge. Men de burde jo være stolte av å bli framstilt som tøffinger på sykler ler Nielsen.

Tenker på Jokke

Det er i det hele tatt mange lag satire i denne filmen som handler om at Odd og Geir lar seg overtale med penger og dop til å følge kompisene Roy Arnie og Kælle til vidda for å passe en narkoman sirkuselefant. Men Jimmy rømmer med rumpa full av heroin og det er ikke så rent få som vil slå kloa i ham. Men det er en elg som ser hva det slitne skinnet egentlig har behov for.

– Jeg liker ikke satire som er opplagt og jeg er ikke særlig begeistret for «Hallo i uken»-satire. Jeg stiller spørsmålene så kan folk selv tolke sier Christopher.

– Men Jimmy hvordan ser du han?

– Jimmy er et bilde på meg selv og andre som står meg nær. Han trenger noe for å kunne fortsette å danse rundt i manesjen og må stadig ha sterkere stoffer for å kunne greie det. Kanskje den jevne kinogjenger også kan se seg selv i Jimmy.

I det aspektet er det vanskelig å se filmen uten å tenke på Christopher Nielsens bror rockemusikeren Joachim Nielsen Jokke i Valentinerne. I lange perioder av karrieren var han en figur på scenen som publikum forventet det helt spesielle av. Han døde i 2001 etter mange års alkohol- og heroinmisbruk mens han var ute på perm fra en avdeling av Tyrilikollektivet.

– Jeg tenker litt på Joachim når jeg ser Jimmy.

– Du kan godt tenke på Joachim. Hele «To trøtte typer»-serien har jo noe med det å gjøre. Tung narkomani og livsstil er nærmest ett sier Christoffer og minner om at da serien «To trøtte typer» startet var det ikke tunge stoffer med i bildet.

– Men serien har alltid speilet livet mitt. Den begynte da vi var glade da vi røyka tok en øl gikk på byen på konsert og alt var ufarlig og morsomt. Så har den fulgt livsløpet. Selv om det ikke nødvendigvis er meg serien har handla om så er det ikke totalt fremmed. Men å si at Jimmy er Joachim er for enkelt sier Christoffer og legger til:

– Joachim dro jo også opp på vidda og flytta inn på Tyrilikollektivet. Da hadde jeg allerede skrevet manus. Akkurat det er litt creepy å tenke på.

Gigantprosjekter

Det er i det hele tatt et under at filmen er ferdig. I 2003-2004 lå filene låst i en britisk konkurs. Komplett med stemmene til Woody Harrelson Jim Broadbent og andre internasjonale stjerner. Mange kapitler og produksjonsmessige krumspring etter det igjen har sluttspurten funnet sted i animasjonsstudioet Storm i Oslo uten at forsinkelsene har gått ut over kvaliteten.

– Da vi starta opp hadde teknologien nådd et punkt der den var fullt på høyden. Jeg tør påstå at «Slipp Jimmy Fri» er sterkere enn mye annet i bransjen faktisk helt i forkant sier Nielsen som bjeffer litt mot filmskapere som bruker dataanimasjon til å skape såkalt hyperrealisme som i «Polarekspressen».

– Det gir null uttrykksfullhet. Det ser ut som lik som går rundt og snakker. Nei det der tror jeg er en blindgate.

– Mens dine animasjonsfigurer de til og med drømmer i tegneserieformat?

– De drømmer og hallusinerer i 2D.

– Ga du noen gang opp?

– Jeg kunne ikke gi opp så lenge ikke produsenten ga opp selv om jeg hadde lyst. Hadde jeg gitt opp ville det hele vært over men det så jævla mørkt ut. Det positive var at jeg begynte å tegne igjen men det er de to vanskeligste årene av livet mitt. Her satt jeg med to gigantprosjekter som aldri ble ferdige sier Nielsen.

Det «andre» prosjektet er Nielsens allerede myteomspunne tegneserie om fyrstedømmet Monaco som han har holdt på med i 15 år.

– Den er på nesten 550 sider nå tegnet i forskjellige stadier av ferdighet. Jeg har fått en god del nye ideer de siste åra blitt innhenta av virkeligheten på en del områder også. Virkeligheten overgår til og med fantasien. Men noe må jeg jo ha i skrivebordsskuffen når jeg dør. Kanskje det er Monaco-serien? Jeg har i hvert fall kjøpt meg brannsikker safe.