Vurderer å droppe skandalepris

I dag feirer Norsk Hydro seg selv med gedigen folkefest i Frognerparken. Blant artistene som skal opptre for titusener av frammøtte er Sissel Kyrkjebø. Etter planen skal hun også opptre når Hydros datterselskap Yara deler ut prisen «African Green Revolution Yara Prize» i Oslo Konserthus neste helg sammen med blant andre Mari Boine.

Men nå kan det hende at de to artistene ikke stiller opp likevel. Årsaken er at etiopiere i eksil har bedt de to kjente artistene om å droppe prisutdelingen. Prisen skal nemlig gis til Etiopias statsminister Meles Zenawi som er kjent for grove brudd på menneskerettighetene. Etter valget som ble avholdt i mai er han også blitt beskyldt for valgfusk og rundt førti mennesker ble drept da statsministerens private hær ble satt inn mot demonstranter.

Mari Boine vurderer å trekke seg fra arrangementet men vil ikke kommentere saken før avgjørelsen er tatt ifølge hennes manager Pål Gjersum.

Sissel Kyrkjebøs manager Arne Svare er også tilbakeholden med å kommentere saken.

– Vi har ikke tatt noen avgjørelse ennå. Foreløpig har det ikke kommet opplysninger som skulle tilsi at Sissel skulle droppe konserten. Men vi er klar over kritikken mot Zenawi og jobber nå med å skaffe informasjon fra alle involverte sier Arne Svare.

– Dummet seg ut

En av dem som er engasjert i saken er Petter Eide leder for Amnesty i Norge.

– Yara har gjort en enorm feil ved å gi denne prisen til Zenawi. De har dummet seg ut sier han.

Eide er selv blitt invitert til prisutdelingen men vil holde seg borte. Det synes han Sissel Kyrkjebø og Mari Boine også bør gjøre.

– De bør fortelle Yara at de synes dette er ubehagelig og ideelt sett avstå fra å delta mener Eide.

Det samme mener Mulu Alem Adam leder for den etiopiske foreningen i Norge.

– Denne prisutdelingen er en skam. Både artister og politikere må ta avstand fra prisen. Dette er ingen tid for å synge for Etiopias statsminister. Hvordan kan han sitte der og høre på konserter mens det etiopiske folket dør? spør Adam.

Ifølge Yara får Zenawi prisen for å ha vist godt lederskap og for å ha styrket jordbruket i Etiopia. Men fagfolk reiser også spørsmålstegn ved Zenawis jordbrukspolitikk. Mange vil ikke stå fram med navn fordi de frykter at de vil bli nektet visum til Etiopia i framtiden. De påpeker at det aldri har vært så mange som mangler mat i Etiopia som nå.

– Det henger ikke på greip å gi denne prisen til Zenawi. Det er påvist en lang rekke godt dokumenterte overgrep og brudd på menneskerettighetene – fra fengsling uten lov og dom til tortur drap og forsvinninger. I tillegg er det store spørsmålstegn ved de rent faglige begrunnelsene for prisen sier Kjetil Tronvoll førsteamanuensis ved senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.