Kultur

Var Olav Duun nazist?

– Jeg har tenkt meg godt om flere ganger i løpet av denne prosessen sier universitetslektor Heming Gujord til Dagsavisen.

– Jeg ønsker ikke å stemple Duun som nazist men problematisere kontakten han hadde med Tyskland på 30-tallet.

Ny sider

Gujords doktoravhandling ved Universitetet i Bergen frambringer nye sider og opplysninger om Olav Duun både fra hans forfatterskap og fra hans personlige ståsted. Denne avhandlingen skal i løpet av 2007 bygges ut i en biografi om forfatteren som døde i 1939.

– Jeg finner det vanskelig å trekke fram Duun som etiker i norsk litteratur uten å fokusere på dette momentet. Duun ble kritisert allerede i samtiden for de kontakter han hadde med nazi-Tyskland på 30-tallet. I 1937 ble han faktisk omtalt offentlig som nazist av forfatter Henrik Rytter. Dette viser at mitt perspektiv ikke er så vrangt og forkjært.

Gujord mener Duuns kontakter med nazistene i Tyskland samt trekk i hans mest kjent verk «Juvikfolke» gjør det legitimt å spørre hvor forfatteren sto politisk.

– Man skal selvfølgelig være klar over at «Juvikfolke» ble skrevet i skyggen av første verdenskrig. Det oppsto på den tiden en stor debatt om en sivilisasjon i krise og jeg vil argumentere for at dette slår inn i «Juvikfolke». Det er viktig å få med at nazismen ikke eksisterte da verket ble skrevet men at modernitetskritikken på 20-tallet legger grunnlaget for nasjonalsosialismen.

Gujord viser til at Duun i «Juvikfolke» benytter seg av utpreget rasetematikk samt måten bondeætten er bygd opp på. I tillegg mener Gujord det vises sterk motstand mot samer – som Duun omtaler som finner – og at det er en utpreget øst/vest-konflikt i verket.

Var bevisst

Duuns litteratur fikk kjapt respekt og en sterk posisjon i Det tredje rike noe Gujord legger stor vekt på.

– Burde han rett og slett tatt mer avstand fra nazistene?

– Det er ingen tvil om at det var uheldig å pleie kontakt med Det tredje rike på slutten av 30-tallet. Det er også derfor jeg mener Duun visste at det kunne føre til kritikk noe det også gjorde. Dette viser at han forsto at han ikke jobbet i et politisk vakuum.

Gujord finner det merkelig at Duuns forhold til nazismen ble fortidd i tiden etter andre verdenskrig og viser til hans mottakelse i Danmark i 1937 der han blant annet ble kritisert av Julius Bomholdt i Socialdemokratene for nazistiske trekk.

– Jeg finner det mer og mer klart at historien sjelden er så svart/hvit som den blir framstilt. Nye forskere vil stadig ønske å løfte på nye steiner. Ofte har disse steinene vært løftet tidligere men jeg mener det er nødvendig at man kikker flere ganger.

Sterkt uenig

Gujord får motstand fra Duun-forsker Otto Hageberg. Hageberg mener Gujord tar feil i sin doktoravhandling og at det bør skilles mellom hva tyskerne brukte litteraturen til og det Duun selv sto for.

– Jeg mener Gujord baserer seg på veldig tynt materiale. Han har helt rett i at Duun ble dyrket i Tyskland men det er ingenting som tyder på at han sympatiserte med den nazistiske ideologien sier Hageberg.

Hageberg mener det også blir for drøyt å trekke fram «Juvikfolke» som bevis all den tid verket ble avsluttet i 1923.

– Det var jo forleggeren Max Tau som oppdaget og introduserte Duun for det tyske markedet og Tau var jøde. Tau ble for øvrig hentet til Norge i 1938 noe Duun var en av forkjemperne for.

– Er det synd at Duun og hans ettermæle trekkes inn i en slik debatt?

– En debatt vil man alltid kunne tåle men det er synd dersom dette får stå uimotsagt.

Hageberg innrømmer at det finnes punkter hvor Gujord har rett som blant annet at det finnes rasediskriminerende trekk i «Juvikfolke» men mener dette bare gjenspeiler bygde-Norge i samtiden.