Skjevt blikk på Thatchers 80-tall

Det er nettopp 1980-tallet som er offeret for Hollinghursts litterære temperaturmåling i den snaut 500 siders romanen som ble hedret med den gjeve Bookerprisen for 2004.

Forfatteren selv synes både ydmyk og lettere forbløffet over den virak som er blitt ham til del.

– Mine tre tidligere romaner solgte 30.000. Men «Den skjønne linje» har bare hjemme i England solgt i 200.000! sier han og legger til:

– Det er første gang jeg er i utlandet for å snakke om romanen min så Norge har i dette tilfelle vært veldig tidlig ute.

Aids og Thatcher

«Den skjønne linje» åpner med året 1982. Romanens hovedperson Nick Guest ankommer Notting Hill i London for å bo hos sin beste venn Tobys rike familie. Ikke bare er familien Fedden svært rike men Gerald Fedden er parlamentsmedlem for de konservative. Unge Nick er homoseksuell og bruker mye tid på å finne seg kjærlighetspartnere i hemmelighet.

Romanen bretter ut et stort lerret der kjærlighet tap politiske ambisjoner makt grådighet arroganse og snobberi er viktige ingredienser. Nick er husvennen som kommer utenfra uten penger og innflytelse men fascinert av de rikes liv og de muligheter han får dumpende opp i fanget gjennom familien Fedden.

Imponert

– Var det din idé idé å lage et avslørende portrett av Thatchertiden?

– Overhodet ikke. Som forfatter arbeider jeg nok på en mer intuitiv måte uten store veloverveide planer. Men jeg hadde nok lenge ønsket å skrive fra denne perioden fordi jeg hadde et så tvetydig forhold til den forklarer han og fortsetter:

– Personlig har jeg aldri vært noen tilhenger av Thatcher snarere tvert imot. Men som sagt var det vanskelig ikke å bli litt imponert av den voldsomme dynamiske kraften hun utløste i engelsk økonomi og samfunnsliv. Samtidig skapte Thatcher store sosiale problemer omfattende arbeidsløshet og stadig økende grupper av hjemløse.

– I begynnelsen av perioden vakte den seksuelle frigjøringen stor begeistring. Men så plutselig bare fra det ene året 1983 til 1984 kom HIV og Aids for fullt. I løpet av kort tid hadde begeistringen snudd og blitt til frykt.

Utlevering

– Selve historien om Nick Guest startet med bildet av et vakkert hus i Notting Hill. Slik begynner mine romaner svært ofte – med en liten detalj som inspirer og skaper nysgjerrighet. Dette huset skapte en klaustrofobisk følelse som jeg kunne skape videre på sier Hollinghurst.

– Har personer fra virkelighetens politiske liv inspirert deg?

– Mer eller mindre bevisst plukker jeg detaljer men jeg er ingen tilhenger av å klippe inn dokumentarisk stoff i fiksjonen. Jeg leste imidlertid et par skandaløse politiske biografier på veien mot romanen. For meg er den litterære fiksjonen det vesentlige i tillegg til språkets musikalitet og plastisitet sier han.

– Når det er sagt må jeg innrømme at det er en stor glede å kunne levere et avslørende portrett av en rik konservativ en mann som gjør atskillige finansielle krumspring og lever på livets solside men som kjeder seg og ønsker makt og innflytelse i tillegg til penger og et behagelig liv.

Esteten

– Unge Nick Guest er ikke bare sympatisk?

– Jeg ville presentere en ung mann med sans for estetikk og overflate og med evne og talent for å innordne seg og ta etter de rikes koder og språk. Han lever blant de rike som en observatør og kikker.

– Underveis i romanen henvises det ofte til Henry James og tittelen på romanen er hentet fra William Hogarths verk «The Analysis of Beauty»?

– Henry James er en forfatter jeg har stor sans for jeg beundrer hans intelligens og hans elegante form men jeg ser også hans begrensninger sier Alan Hollinghurst.

– Jeg forøker på ingen måte å imitere ham men som romanforfatter har James en stor plass i engelsk litteratur og jeg ville gjerne gi ham en liten hyllest gjennom romanen min. Når jeg har hentet tittelen til boka fra Hogarths verk er det fordi ordene «Den skjønne linje» kan bety så mye. I romanen henviser de både til Nicks estetiske sans og til en rekke andre detaljer underveis i romanen.