Kultur

Politisk paranoia for pengene

Som håndverk kommer ikke «Manchurian Candidate» (2004 remix) opp i samme klasse som originalen men dette er en solid thriller som står trygt på egne ben. Sånn som situasjonen i USA ser ut kommer den dessuten til å være brennaktuell de neste fire årene!

FILM

«Manchurian Candidate»

Regi: Jonathan Demme

USA – 2004

John Frankenheimers klassiske konspirasjonsthriller fra 1962 (basert påromanen av Richard Condon) er oppdatert for Bush-generasjonen ogstorkonserner overtar skurkerollen etter kommunistene. På veien er historienblitt betydelig mer plausibel pussig nok.

Golfkrig-veteranen Ben Marco (Denzel Washington) plages av frykteligemareritt og flashback til en episode i Kuwait der kompaniet hanstilsynelatende ble reddet av sersjant Raymond Prentiss Shaw (Liev Schreiber)– som ble tildelt en æresmedalje for tapperhet. Nå er Shaw en politisk«wonderboy» og visepresidentkandidat dyttet fram av hans hensynsløstambisiøse mor (Meryl Streep). Men var Shaw virkelig en krigshelt eller harnoen tuklet med minnene til soldatene? Marco frykter at: «noen kom seg inn ihodene våre med en motorsag» og sporer opp en infløkt konspirasjon medhjernevasking attentat og storpolitisk snusk som sentrale elementer.

Det paranoide plottet drar et par luringer for mye og mangler enoverbyggende logikk – men Jonathan Demme («Nattsvermeren») manøvrerer«Manchurian Candidate» med så stor «skill» at man ikke oppdager hullene ihistorien før filmen er over. Skuespillet er av høyt kaliber ledet av endempet Denzel og nok en mesterlig rolletolkning fra den krimineltundervurderte Liev Schreiber. Den eneste som skjærer her er Meryl Streepsentusiastiske overspill som i sitt desperate Oscar-frieri tidvis grensermot det parodiske.

Det er lekende lett å dra paralleller fra «Manchurian Candidate» til detpolitiske klimaet i USA og man kan gjøre det til en konspirasjonsteoretiskselskapslek å peke ut alle referansene. Filmens «Manchurian Global Corp.»har klare referanser til Halliburton og The Carlyle Group mens flerekarakterer minner mistenkelig om kjente fjes fra Bush-dynastiets innerstesirkler. Jonathan Demme er en svoren demokrat som benytter sjansen til åsparke i riktige retninger men aldri på bekostning av historien. Somhåndverk kommer ikke «Manchurian Candidate» (2004 remix) opp i samme klassesom originalen men dette er en solid thriller som står trygt på egne ben.Sånn som situasjonen i USA ser ut kommer den dessuten til å værebrennaktuell de neste fire årene!

Mer fra Dagsavisen