Kultur

Nobelprisen til Elfriede Jelinek

«En over-raskendeog storære enblomsti Østerrikesknapphull» sa den østerrikske forfatteren Elfriede Jelinek (58) da hun fikk nyheten om at hunvar tildelt nobelprisen i litteratur for 2004.

I begrunnelsen fra juryen heter det at Elfriede Jelinek får Nobelprisen for sin «musikalske strøm av stemmer og motstemmer i romaner og skuespill som med ekstraordinær språklig nidkjærhet avslører absurditetene i samfunnets klisjeer og deres undertvingende makt».

Den nyslåtte nobelprisvinneren er lite kjent i Norge. Til tross for et stort forfatterskap som omfatter romaner dramatikk og essays finnes det bare en eneste novelle i norsk oversettelse i antologien «Østerrikske kvinner forteller» utgitt på Solum forlag i 1992.

For øvrig kan navnet hennes knyttes til Michael Hanekes film «Pianolærerinnen» basert på Jelineks roman fra 1986.

Spenstig valg

– Det var en modig og spenstig tildeling mener førsteamanuensis i tysk litteratur ved Høgskolen i Østfold Elin Nesje Vestli.

– Veldig morsomt at Nobelprisen gikk til en kvinne med et så klart feministisk ståsted.

Vestli understreker at mye av Elfriede Jelineks litterære arbeider har et klart fokus på kvinners stilling. Hun er også omstridt for sine sterke politiske holdninger spesielt for sitt kritiske ståsted overfor Østerrikes politiske fortid under 2. verdenskrig.

– Hun har eksempelvis skrevet et stykke som heter «Burgtheater» med direkte henvisning til det virkelige Burgtheater i Wien som ifølge Jelinek har hatt en del lik i skapet.

For sin uforsonlige holdning har hun vært utsatt for mye motstand og kritikk. Jelinek skal ha reagert meget sterkt på at det østerrikske konservative partiet gikk i koalisjon med det ytterliggående partiet til Jörg Haider. Så mye at hun selv en periode nektet å la sine stykker settes opp ved teatrene i Østerrike. Hun truet med å forlate landet.

– Men hun spilles på scenen i hjemlandet i dag sier Nesje Vestli.

Noe av grunnene til den mer forsonende holdningen til Jelinek kan være hennes store popularitet i nabolandet Tyskland.

– Samtlige av hennes skuespill er spilt og spilles i Tyskland. Ja jeg tror det er riktig å si at stykkene hennes i Tyskland er møtt med overveldende begeistring. Da er det vanskelig å overse henne i hjemlandet.

– Som et lite apropos til Norge kan nevnes at hun også har skrevet et teaterstykke med direkte henvisning til Ibsens «Et dukkehjem»: «Hva var det som hendte etter at Nora forlot sin mann»

Utfordrende

Elin Nesje Vestli understreker at Jelinek er en like stor romanforfatter som dramatiker. Om Jelineks språk sier Nesje Vestli at hun bruker et fortettet kunstspråk med allusjoner til filosofi til ordspill og til moderne reklamespråk.

Elisabeth Beanca Halvorsen som ganske nylig har skrevet en hovedoppgave om Elfriede Jelinek kan understøtte karakteristikken.

– Jelinek har skapt et helt eget språk som er både lyrisk og musikalsk og på samme tid ironisk og sarkastisk. Det er hevdet at «hun skriver som en mann» med henvisning til at hun også kan være svært direkte ja noen ganger grotesk i sin språkføring mener Halvorsen.

Halvorsen mener Elfriede Jelinek på mange måter har overtatt forfatteren Thomas Bernhard plass som den store og omstridte østerrikske forfatteren. Nesje Vestli påpeker at hun er en kjent person i Østerrike gjennom debatter innlegg og artikler i aviser og tidsskrifter.

Mer fra Dagsavisen