Jentefilmen fra Helvete

FILM

«Livet med Helen»

(«Raising Helen»)

Regi: Garry Marshall

USA – 2004

Karakter: 1

Etter gjennombruddsrollen i den fantastiske «Almost Famous» har Kate Hudson vist seg å være et av de mest begrensede «talentene» som jobber i Hollywood for tiden. Rollevalgene hennes har vært preget av så dårlig dømmekraft at man nesten skulle tro hun bevisst går inn for å føkke opp sin egen karriere. Noe hun trolig vil klare en gang for alle med «Livet med Helen» som er en sann lidelse fra første til siste sekund.

Regissør Garry Marshall viste med den nyanserte «Pretty Woman» at alle jenter kan finne drømmemannen så lenge de er villige til å trekke på gata. Han er like fintfølende i «Livet med Helen» en sukkersøt romantisk komedie om tre barn som mister foreldrene sine i en tragisk bilulykke men som blir adoptert av sin kule tante Helen (Kate Hudson). Filmen har i alle fall en god moral: unge karrierekvinner er overfladiske egoister som danser bort kveldene og har tilfeldig sex med mannlige fotomodeller det de trenger er å skjerpe seg litt bråkvikt si opp jobben få barn og finne seg en real mann. Helst en barsk pastor (John Corbett) som kan ta med barna i dyrehagen mens han lirer av seg artige ordspill om Jesus. Legg til gærne damer som danser og synger inn i kjøkkensleiver til 80-tallsmusikk nusselig barn som sier snusfornuftige ting og stereotype innvandrere med artige aksenter så har du virkelig vaginafilmen fra Helvetes innerste sirkler. Og akkurat når du trodde «Livet med Helen» ikke kunne bli mer plagsom dukker Paris Hilton opp i en gjesterolle.

Filmen er i alle fall gjennomført. Gjennomført illeluktende. Absolutt alt her klinger hult og falskt som et manusprosjekt skrevet av Stepford-konene. «Livet med Helen» er en moralistisk krampaktig koselig totalt sjarmløs politisk korrekt familieverdibasert fordomsfull skinnhellig pinlig umorsom klossete regissert elendig skrevet overfladisk spilt og ikke så rent lite irriterende fiasko. I konkurranse med «Beyond Borders» og «Dusinet fullt» en god kandidat til tittelen «årets fæleste film». Sky den som pesten.