Såpeopera
TV 2 i kveld
Det nye «Dallas» framstår faktisk ikke som gullglinsende og dollarprangende nok. Det gjorde familien Ewing på åttitallet, de med oljen og den gigantiske ranchen. Den gang ga selv introen til «Dallas» løftet om den forlokkende amerikanske verden, med vakre kvinner og menn i fancy biler og prangende omgivelser og skyskrapere filmet i fugleperspektiv. Den gang var det bare JR som hadde helikopter. Nå tar nordmenn selv helikopteret opp på hytta, og spleiser på privatfly til skiferien i Alpene.
Norge og verden har gått videre på godt og vondt siden «Dynastiet» ble skjelt ut av kultureliten, og gamle-«Dallas» også, selv om denne serien bare gikk på svensk TV1 da. Såpene ble stemplet som amerikansk kulturforflatning av verste sort, men var de mest populære på skjermen. Til sist gikk publikum lei av melodramaene, som ble degradert til formiddagsunderholdning.
Det som gjør nye «Dallas» så stusslig er ikke bare mangel på dekadense og ekstrem grådighet. Problemet er heller at denne såpen er som såpe var i 1981.
«Dallas» prøver å skape spenning med en forutsigbar fortelling om kamp mellom snill og slem, mellom god mot grådig, og med spørsmålet om vi skal velge olje eller alternativ energi som en slags rot i virkeligheten. Her er heftige følelser, sjalusi og intrigemakeri mellom alle og enhver. Grepene er gamle, og i vår tid sett ondere gjennomført i realityserier.
Nye «Dallas» tar opp tråden fra opprinnelsen, hvor den snille Bobby Ewing stadig måtte kjempe med den slemme broren JR om familieformuen og ranchen Southfork. I 2012 pågår striden mest mellom etterkommerne deres - den snille Christopher og den slemme John Ross. Siden den ene, som skal gifte seg, har vært sammen med den andres kjæreste, blusser det opp gamle, heftige følelser igjen. I tillegg er den gamle Bobby syk, og den enda eldre JR Ewing klinisk deprimert. Eller er han nå egentlig det? Det er visst det store spørsmålet.
reidar.spigseth@dagsavisen.no