MUSIKAL
«Guys and Dolls»
Loesser/Swerling/Burrows
Med: Kåre Conradi, Hilde Louise Asbjørnsen m.fl.
Oslo Nye Teater
Kvalitet i alle ledd er et klisjéfylt uttrykk, men svært dekkende for opplevelsen av Oslo Nye Teaters hovedscenesatsing, regissert av Svein Sturla Hungnes. Hilde Louise Asbjørnsen, Hans Marius Hoff Mittet, Andrea Bræin Hovig og Kåre Conradi er firkløveret som spiller de sentrale rollene i Broadway-musikalen «Guys and Dolls», som hadde urpremiere i 1950, og som ble filmatisert fem år senere med Marlon Brando og Frank Sinatra. Fredag var det premiere på Oslo Nye Teater.
Vi tar ingen sjanser i 2014, kom det klart fra den nye administrerende direktøren ved teatret da Dagsavisen intervjuet ham før jul. Etter nyttår tok den selverklært dynamiske duoen Kim Bjarke og Dag Sørsdal over som henholdsvis teatersjef og administrerende direktør. I teatrets korridorer har det vært snakket om en ny giv etter et 2013 som var preget av økonomisk usikkerhet, og det kan se ut som at det er positive resultater av nye krefter ut fra hva man ser på scenen.
Et nimannsorkester gir en ekstra energi til både skuespillere og dansere, som alle holder jevnt over høyt nivå. Det er likevel ikke til å komme fra at det er stjernefirkløveret som gir denne forestillingen den høye kvaliteten den har. Hilde Louise Asbjørnsen er suveren som den forsmådde nattklubbsangerinnen Adelaide, som har vært forlovet med slabbedasken og gambleren Nathan Detroit (Mittet). Asbjørnsen spiller intelligent med akkurat så store fakter at hun evner å skape komedie uten å overspille.
Kåre Conradi er godt kjent med denne musikksjangeren, og framstår som en ekte crooner i rollen som Sky Masterson, mannen og gambleren som i et veddemål skal forsøke å få med seg Frelsesarmésoldat Sarah Brown (Hovig) på middag i Havana. De to er så ulike, men finner likevel noe i hverandre som fører til forelskelse.
Handlingen i «Guys and Dolls» er lettfattelig i beste musikalånd. Her er det musikken som er i sentrum, og når hovedrollene er så sikre sangere og skuespillere, og når danserne leverer i Marianne Aamodts koreografi, er det lite å sette fingeren på.
Et høydepunkt i oppsetningen er når Conradi tar oss med ned i byens underverden under sangen «Lady Luck». Framførelsen er større enn stemmen, men det totale sceneskiftet, danserne og Conradis tilstedeværelse skaper et øyeblikk som gir gåsehud.
«Guys and Dolls» er en trygg satsing for Oslo Nye Teater, men jeg tror forestillingen kan være en vitamininnsprøytning for et teater som har måttet leve med økonomisk usikkerhet og avhengighet av Oslo-politikernes godvilje. Flere politikere har uttrykt bekymring for at teateret setter opp musikaler som kunne vært satt opp ved private teatre. Vel, Oslo Nye Teater har laget en gjennomprofesjonell oppsetning der det ikke spares på noe. Et tankekors er imidlertid at det ikke er teaterets faste skuespillerensemble, selv om de er en del av forestillingen, som skaper magien. Dette kan gi politikerne som ønsker teateret som prosjektteater med færre faste ansatte et godt argument.
bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no