Nye takter

Låter klassisk

Vakkert, modent og deilig fra Teyana Taylor.

Dagsavisen anmelder

5

POP

Teyana Taylor

«VII»

Good/Universal

For de av oss som liker små-trashy TV-serier, er 23-år gamle Teyana Taylor en gammel kjenning. Taylor gjorde sin inntreden ved å delta på MTVs «My Sweet Sixteen» i 2007, en serie der rike ungdommer feirer overdådige 16-årsfødselsdager. Taylor var på det tidspunktet signert til Pharell Williams’ plateselskap Star Trak, som ga ut Taylors første singel, «Google Me» i 2008. Låten var en popkulturell sjarmbombe. Men når Taylors debutalbum nå gis ut, skjer det på Kanye Wests GOOD music. Artisten har også lagt seg på en helt annen linje av RnB enn «Google Me». For «VII» låter klassisk.

Det første jeg noterer meg på «VII» er hvor utrolig behagelig det er med kvinnelige RnB-sangere som opererer i det nedre stemmeregisteret, og som holder seg fra anmassende triller og vokalkrumspring. Taylors småhese, sexy røst er i all hovedsak drapert i voksne RnB-arrangementer, særlig på platas knallsterke førstedel. Albumet åpner med tre låter som nærmest sklir over i hverandre. Først et klart nikk til Lauryn Hill på «Outta My League», over i über-glatte «Just Different», for så å ende i en av platas sterkeste spor; «Request». Tross alt hat mot Chris Brown er det umulig å ikke bli grepet når Taylor og Brown framfører sakrale korarrangementer om kjødelig lyst i «Do Not Disturb». Midt på plata prøver Taylor seg på reggaetoner på «Put Your Love», et sjarmerende mellomspill som går over i en mer moderne andredel. Også her finnes noen av platas sterkeste spor, slik som «Maybe». Her viser Taylor akkurat hvor gripende stemmer uten de største registrene kan være, ved hjelp av imponerende stemmekontroll og inspirert formidling.

«VII» er en debut preget av vakre tekster, modent uttrykk, deilig vokal og masser av potensial. Plata vokser for hver eneste gjennomlytt, og er akkurat den varmen man trenger i en ellers kjip og kald november.