KONSERT
Jay Z
Hip hop
Oslo Spektrum
Publikum ca. 8000 (utsolgt)
Han har solgt rundt 50 millioner plater og har 17 Grammyer, er søkkrik og kjent som en hensynsløs forretningsmann. Men det er som rapper han er best.
Som liveartist har Jay Z lenge hatt sine begrensninger der han litt keitete har veivet med armene og lagt på noen stønn og “hey o” over refrengene her og der, som jo ofte er på bånd. Innimellom har Jay Z tidligere virket nesten ubekvem der han står på scenen med band i ryggen og tusenvis hylende mot seg - som om han ikke er akslet for denne oppgaven, men i Spektrum gjorde han opp for det i rent talent - og et publikum som var klar for fest. Dette er tredje gang jeg ser Jay Z og nå er han blitt mer jovial, mer imøtekommende og hakket mindre posør enn før. Ja, som om han søker å bli rockestjerne. Han beordret til og med publikum til å lage mosh pits under “Ni**as In Paris”.
Scenen var kanskje hakket mindre enn man kunne forvente, med kvadratiske bur som i en futuristisk “Jailhouse Rock” og effektfulle storskjermer. Publikum kom derimot nærme scenekanten og det skapte en nerve kvelden igjennom.
Flere låter, som “Somewhereinamerica”, gjør seg bedre live enn på plate. I det hele tatt er materialet mer kraftfullt live, men det hjelper da også meget med band i ryggen. Selv om en av dem i kvartetten er Timbaland, som i grunn virket å være fornøyd bare med å møte opp.
Jay Zs katalog er overveldende for alle som liker hip hop, ja alle som liker musikk egentlig. Men han har samtidig hatt bedre evner som rapper enn som låtskriver og har nok av riper i lakken opp gjennom årene. I Spektrum var de fleste feilskjærene borte og vi fikk heftige bidrag som Rick Rubin-låta «99 Problems», Kanye West-produserte «IZZO (H.O.V.A.)», Timbaland sin «Dirt of Your Shuolders» og selvsagt “Hard Knock Life (Ghetto Anthem)”, ja den som sampler “Annie”. Akkurat da var det alle armer i været og stemning i taket.
Jay Z gikk gjennom en rad nye låter også, eller i hvert fall fra albumet han gjorde med Kanye West, «Watch The throne» og soloalbumet fra i år, den som Samsung kjøpte en million av, «Magna Carta… Holy Grail», og som nå er rundet to millioner solgte i USA. Men det var også funnet plass til «Clique» fra Kanye West -samleren «Cruel Summer», Jay Z har jo et vers på originalen. Slik har det ofte vært for Jay Z, hans største hits er nemlig ikke hans - men andres der han bidrar med gjestevers. Sånn som Rihannas «Umbrella» og Beyonces «Crazy In Love». Ja, til og med «Empire State Of Mind» (Jay Zs første nummer en i USA) er det Alicia Keys som bærer mye av på plate. I Spektrum var det publikum som tok seg av mye av refrenget på denne, mens Jay Z selv fornøyd skuet ut over en hysterisk sal. I grunn virket han mer opplagt i Spektrum enn på Fornebu i fjor, men da delte han da også scene med Kanye West, som krever sitt. To egoer er muligens i overkant, et ego er akkurat passe.
Som avsluning fikk vi den litt odde «Young Forever», som sampler Alphaville. 43-åringen Jay Z fikk på merkelig vis sin såre ode til ungdommen til å bli en fin-fin avslutning der han undret om vi virkelig vil leve evig? For vil vi virkelig det? Kvelden varte ikke evig, men konserten vil folk snakke om i lang tid.