Det er 282 dager til tredje sesong av fantasyserien «Game of Thrones» har premiere i USA, og enda lenger til den blir vist på norsk TV. Det er heller ikke godt å si når forfatter George R.R. Martin er klar til å publisere sjette bind i den populære bokserien. Sist gang brukte han seks år, så her gjelder det å smøre seg med tålmodighet. For dem som ikke klarer å glemme intrigene i de sju kongedømmene, finnes det et annet alternativ. Rollespillet «Game of Thrones» introduserer to så langt ukjente karakterer. Historien er god og til tider overraskede, men dårlige stemmeskuespillere, middelmådig grafikk og mye venting gjør at det krever en stor fan for å holde ut godt over et døgn med spilletid.
Historien starter noen måneder før handlingen i den første sesongen av «Game of Thrones». Handlingen følger to karakterer hvis skjebne veves inn i hverandre. Mors Westford er en av de beste mennene i «The Nightswatch», som patruljerer veggen som deler kontinentet. Det er 15 år siden han forlot kone og barn for å tjene ved veggen. En ravn kommer med beskjed om at kongens stedfortreder, Jon Arryn, er død. Mors gjør det han kan for å hedre Arryns siste ønske, og begynner sakte å forstå mer av hvem som faktisk styrer de sju kongedømmene. Lenger sør følger spilleren den hjemvendte adelige eldstesønnen, Alaster Sarwyck, til den nylig avdøde lederen av Riverspring. Det går rykter om at lillebroren hans har drept faren, og at søsteren hans skal gifte seg med den onde lausungen og halvbroren, Vallar. Alester bestemmer seg for å ta over styre og stell. Han og Vallar kjemper for dronningens tiltro, og Alester finner fort ut at alt ikke er som det ser ut i kongedømmet. Manusforfatterne har brukt mye ressurser på å skape flerdimensjonale hovedkarakterer med detaljerte bakgrunnshistorier som forklarer deres veivalg.
Det finnes utrolig mange andre gode rollespill på markedet, så med mindre du har spesiell glede av et gjensyn på Cersei, Lord Varys og Lord Commander, så ville jeg brukt pengene på noe annet. For de hardbarkede fansene vil historien by både på gjenkjennelse og overraskelse. Valgene du tar underveis har store konsekvenser for handling og hvordan forskjellige karakterer forholder seg til deg gjennom resten av spillet. Mens TV-serien har blitt rost for gode skuespillerprestasjoner, gjelder ikke det samme i spillverdenen. Den gode historien blir delvis ødelagt av dårlig stemmeskuespill. Heldigvis gjelder dette først og fremst for de minst framtredende karakterene.
Grafikken i spillet er ikke imponerende. Bakgrunnen forsvinner bak et dust filter, karakterene er flate og figurene som skal forestille skuespillere fra TV-serien ser rett og slett gale ut. Lord Varys ser ut som han hører hjemme i «The Walking dead», og den vakre dronning Cersei som er så glatt at det ser ut som hun har fått tjue botox-sprøyter for mye. Åpningsmusikken er den samme som i TV-serien, og sikkert nok til å gi noen fans gåsehud. Resten av bakgrunnsstøyen er fort glemt.
Spillet er lagt opp som kapitler, hvor annenhvert følger Mors og Alester. Før de første to kapitlene velger man hva slags kriger karakterene skal være og hvilke styrker og svakheter de har. Etter hvert som karakterene utvikler seg kan man velge hvilke egenskaper de nyvunne poengene skal brukes til. De samme gjelder våpen og rustning. Selv om «Game of Thrones» er langt fra et slåssespill, så vil selv den beste diplomat ha problemer med å komme seg gjennom hele handlingen uten å få blod på sverdet. Kampscenene er lette å styre. Når du velger kommando går kampen over i sakte film og evnene du har tilgjengelig dukker opp på et hjul som det er enkelt å navigere. Spillet krever derfor ikke at du er kjapp på avtrekkeren, men at du ikke har noe imot å gjøre det samme om igjen. Mors har en hund som du kan sende på aggressive fiender for å sette dem ut av spill. Mors har også evnen til å bli ett med hunden slik at han kan komme seg gjennom smale ganger eller kan følge luktspor. Dette er et velkomment avbrekk i et ellers noe monotont spill.
Kort fortalt er dette et spill som virker noe forhastet. Historien er god og hovedkarakterene interessante, men veien til målet er lang og ikke en konge verdig.