18-årsgrense på norske bøker

Plastinnpakning og 18-årsgrense er løsningen for å bringe norsk feminismebok til Russland. Og i USA må nakne brystvorter tas bort.

Kultur

 

– Vi var lenge usikre på om vi kom til å få til salg til Russland. Flere forlag var interesserte i utgangspunktet. Noen lurte på om vi kunne fjerne hele kapitlet om homofile og lesbiske. Men det var selvfølgelig uaktuelt for oss. Vi kan ikke gå med på sensur, sier Marta Breen til Dagsavisen.

Sammen med illustratør Jenny Jordahl står hun bak flere bøker om feminisme, inkludert «Kvinner i kamp». Det er historien om de siste 150 åras kvinnekamp verden over, fortalt som tegneserie.

Les også: Seksti kule kvinns for folk i farta

Advarsel på boka

Boka kom på norsk i vår. Nå er den på vei ut i verden. Så langt har hele 17 land kjøpt rettighetene til å gi ut «Kvinner i kamp». Det inkluderer land som Korea, Albania, Polen, Ungarn og Tyrkia. Og altså Russland og USA.

– I kapitlet om fri kjærlighet skriver vi om retten til å elske hvem du vil, uansett kjønn. Utfordringen er at det i Russland er ulovlig å «promotere homofili» for barn og ungdom, forklarer Marta Breen.

Løsningen ble å kle boka i plast og sette et merke med 18-årsgrense. Da kan bokhandelkjedene ta og inn og selge boka. Det er samme løsningen forlaget brukte da «Gleden med skjeden» av Nina Dahl Brochman og Ellen Støkken ble solgt til Russland. Det er en sakprosabok som blant annet tar for seg sex, hormon og prevensjon, uansett kjønn.

– Jeg synes en slik merking er litt absurd. Men kanskje en slik advarsel vil gjøre boka mer interessant for unge russere, siden den liksom blir litt «ulovlig»? sier Marta Breen.


Jenny Jordahl og Marta Breen har skrevet flere feministiske bøker sammen. Med «Kvinner i kamp» er de i ferd med å erobre det internasjonale bokmarkedet. Foto: Mimsy Møller
 

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ingen sensur

Cappelen Damm Agency er agenturet som jobber med å selge «Kvinner i kamp» til utlandet Agent og informasjonsansvarlig der, Anette Garpestad, er fornøyd med at land som Tyrkia, Albania og Ungarn har kjøpt akkurat denne boka for utgivelse.

– Vi merker at det er utfordrende politisk klima i en del land. Det krever at vi er veldig nøye og kontraktfester at det ikke skal skje endringer i manus i oversettelse. Sensur skal ikke skje. Det er det helt sentrale og grunnleggende prinsippet. Forlag i andre land jobber også aktivt for ytringsfriheten. De er prinsipielt enige. Men det kan være vanskelig å få til utgivelser i praksis. Den vanligste løsningen er ikke plastinnpakking og 18-årsgrense, som med «Kvinner i kamp», men at forlaget bare sier at «vi elsker boka, men den kan vi dessverre ikke gi ut i vårt land». Da blir det ikke noe salg. Det er en enorm økonomisk risiko for et forlag å trykke opp et opplag bøker som blir beslaglagt, eller som fører til sanksjoner mot forlaget, sier Garpestad.

I tilfellet «Kvinner i kamp» har imidlertid forfatter, illustratør og forlag gått med å endre litt på innholdet, da boka skulle selges for utgivelse i USA.

Brystforbud

– På tegningen som illustrerer den seksuelle revolusjonen på 1960-tallet danser både kvinner og menn toppløse. Men i USA er det problematisk å vise kvinners brystvorter i bøker. Det løste vi med at Jenny tegnet klær over brystet – både på kvinner og menn, forteller Marta Breen.

– Det endrer verken innhold eller budskap, så det følte at et par vester på folk var innafor, sier hun.

– Våre amerikanske kollegaer blir misunnelige når de ser hva som er lov av kropp i norske bøker, også for barn og unge. I noen land selger «Kvinner i kamp» som ungdomsbok, i andre som generell sakprosa, sier Anette Garpestad.

– Men man må ikke lenger enn til den britiske utgaven for at brystvortene er med. Det er kun amerikanerne som er helt opphengt i bryster.

Les også: Kvinnekamp blir tegneserie