Realistiske klimamål er bedre enn klimamål vi ikke når

I dag meldte flere medier at MDG, SV og Venstre trakk seg fra Klimaforliket med den begrunnelsen at forliket ikke inneholdt tydelige nasjonale mål for utslippskutt. At de tre mest markante klimapartiene på Stortinget sier nei betyr likevel ikke at det er galt av regjeringen å droppe omstillingsmålet.

I klimapolitikken har vi holdt oss med mange ulike mål, og ikke har ikke vært helt lett å holde oversikten. Denne våren skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035. Regjeringen har foreslått et nytt og ambisiøst Paris-mål.

Klimameldingen og regjeringens forslag til Stortinget slår fast at Norge bør sette seg som mål å redusere klimagassutslippene med minst 70–75 prosent innen 2035, sammenlignet med nivået i 1990. Det er en betydelig økning fra det forrige målet som var 55 prosent kutt innen 2030.

Det skal gjennomføres ved utslippskutt hjemme, men også ved at vi deltar i EUs kvotesystem. Paris-målet er lovpålagt og bindende for Norge.

Stridens kjerne under debatten om vårt innenlandske klimaforlik er regjeringens forslag om å droppe et eget klimamål for utslipp i Norge.

Til nå har vi hatt et eget mål som kun gjelder kutt i Norge: det såkalte omstillingsmålet. Omstillingsmålet ble introdusert i Hurdalsplattformen i 2021, og innebærer at Norge skal redusere utslipp i Norge med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Dette skal skje uten å bruke internasjonale kvotekjøp eller samarbeid med EU.

Les også: Havvind – industrieventyr eller evig subsidiesluk?

Dette målet har det vist seg vanskelig å nå. Vi har ligget etter i mange år. Takket være budsjettenigheten med SV ligger vi mindre etter enn vi ellers ville gjort, men fortsatt er anslaget at Norge vil nå dette målet tidligst i 2035. Altså fem år etter planen – i beste fall.

Norge og EU har et felles klimaregnskap. Når vi kutter gjennom kvotesystemet, betyr det at vi reduserer utslipp der det er billigst og mest effektivt, for eksempel i kullkraftverk i Polen, heller enn å tvinge gjennom unødvendig kostbare kutt i norsk industri.

Så må vi her hjemme balansere mellom hensynet for å kutte utslipp så kostnadseffektivt som mulig og hensynet til å omstille vårt eget samfunn i en grønnere retning. Det krever ny politikk og omfattende innsats, men det er ikke et argument for å tviholde på et diffust omstillingsmål.

Omstillingsmålet er ikke forankret i lov, det har ingen konsekvenser å bryte det. Det å styre landet inn i en grønn omstilling krever at vi er realistiske i målene vi setter oss. Hvis man år etter år forsøker å nå mål som ikke lar seg gjennomføre, bidrar det bare til motløshet.

Med andre ord: Det er riktig av regjeringen å benytte anledningen til å kvitte seg med omstillingsmålet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Hilde Nagell

Rådgiver i Tankesmien Agenda