Mitt liv som tidligere jazzhater

Her er tre ting som er bra med jazzkonserter: Du kan sitte! Det er sosialt akseptert å lukke øynene! Hvis du kommer litt tidlig, kanskje bare en halvtime før konsertstart, kan du som regel velge akkurat hvor nær scenen du vil være. 

Jeg kan si masse mer. Som at jeg aldri har fått til å meditere, jeg blir bare sint. Men på konsert er hodet innom både de siste dagenes knuter, bassgangen jeg hører og en galakse langt unna. Man kan se musikken bli til, følge triolslagene på cymbalen idet lyden går ut i rommet. I motsetning til hva folk kanskje tror, er dessuten jazzpublikummet det minst snobbete jeg har vært borti. Entusiasmen dominerer, også internt blant musikerne.

Høres det fint ut sånn bortsett fra musikken? I så fall ser jeg deg. Jeg pleide å være deg – til høsten 2019.