Kommentar
MDG i jammerdalen
MDG roper og roper. Men ingen lytter.
MDG og partileder Arild Hermstad klarer ikke skape entusiasme, skriver Jo Moen Bredeveien.
Cornelius Poppe
1700 stemmer. Det var alt som skilte Miljøpartiet De Grønne (MDG) fra dagens tilværelse i skyggenes dal og et liv med en sterk og vital stortingsgruppe ved valget i 2021. 1700 manglende stemmer innebar at MDG havnet under sperregrensa med 3,9 prosent oppslutning. Siden har partiet nesten blitt borte.
Når partiet nå er samlet til landsmøte og dermed setter punktum for årets landsmøtesesong, er det som er parti i krise. Det som skulle bli det store gjennombruddet for knappe fire år siden, endte i et aldri så lite mageplask. Nå er situasjonen enda verre: Partiet er nede på to-tallet på meningsmålingene, og det hjelper tilsynelatende ikke hvor mye partiet vil kjempe kulturkamp, løfte fram antifascismen – eller snakke om klimaet. Partiet får ikke gjennomslag.
Det er en dårlig nyhet for norsk politikk og vår felles framtid. Oljenasjonen Norge trenger et rendyrket miljøparti som spiller rollen som vår kollektive dårlige samvittighet, og sørger for at klimasaken er høyt på den politiske dagsorden.