En journalistisk helt

Nei, han får det ikke alltid til. Ja, han kan være litt hissig på grøten noen ganger. Og kanskje er hele debattformatet i ferd med å dø. I så fall driver Fredrik Solvang livreddende førstehjelp på Debatten på NRK1.

For han prøver. Han vil noe. Han gjør noe. Til tross for personlig kritikk, hets og kjeft, forsøker han å fornye konseptet. Ikke for å gjøre seg interessant, men fordi han vet hvor viktig denne arenaen kan være. Han prøver å få oppmerksomheten til yngre seere, for det trenger både NRK og Debatten. Det er oppdraget hans. Han har samtidig utviklet en slags bullshit-rustning, som gjør ham utålmodig i forsøket på å ta seere med bak det trente budskapet. Han er lei spillet, han tester ut nye regler.

Hvis han ikke hadde forsøkt å fornye formatet, men heller fulgt rådene til eldre elitister i presse og politikk, av alle kjønn, hadde vi fått tilbake 1990-tallets debattform, som mistet både seere og vår interesse for lenge siden, av god grunn.

Det er helt legitimt å kritisere Solvang. Det er lov å være uenig i grepene og mene at alt var bedre før. Jeg reagerer på det forutsigbare, det personlige og nærmeste monomane i kritikken; «På tide å pensjonere seg», «idiotisk opplegg», «kaos og sirkus», «helt sinnssykt», «navlebeskuende», «ingen problemer med å juge», «Fredrik Solvang burde vært sendt på gangen», «synkende skip».

Klikksakene og avstemningene(!) i avisene om Solvangs påståtte udugelighet minner om et realityprogram. Som om han er en kjendis seerne kan stemme ut.

Når Fredrik Solvang svarer og tar til motmæle, kommer også reaksjonene fra kolleger i pressen. På lederplass har Dagbladet skrevet at «han tar seg uforholdsmessig nær av helt betimelige problemstillinger».

Jeg skal innrømme; jeg blir nok ekstra provosert fordi jeg én gang i tiden var debattleder i både radio og TV. Jeg fikk også kjeft. Jeg anslår cirka 1 prosent av det Fredrik får, selv om jeg sikkert fortjente dobbelt så mye. Fordi:

Jeg var aldri så modig som Fredrik. Jeg prøvde og feilet ikke som Fredrik. Jeg var nok mer opptatt av å holde meg inne med den journalistiske eliten enn Fredrik. Dessuten var jeg også mer selvopptatt enn Fredrik.

Les også: Gaza er ingen krig, skriver Jo Moen Bredeveien

Etter å ha vært journalist, debattleder og deltaker i norsk offentlighet i 30 år, kan jeg knapt tenke meg noen som er bedre skikket til å gjøre akkurat den jobben Fredrik Solvang gjør. Likevel kan det høres ut som enhver avisredaksjon har en middelhavsfarer som mener hen både er bedre journalist, bedre på presseetikk, bedre på dramaturgi, bedre på politikk – enn Fredrik Solvang.

Dagbladet kaller han en «taper» på fronten, Klassekampens sjuende far i huset mener politiske debatter er ekstremt dårlig for tiden (med henvisning til Debatten) og den dyktige, men akk så selvhøytidelige Harald Klungtveit i Filter Nyheter mer enn antyder at Solvang er uintelligent. Vel, prøv sjøl da, din bladfyk.

Det landskapet Fredrik jobber i flere ganger i uken, og den oppgaven han skal løse i en flombelyst offentlighet, der alle mener noe om spørsmålene han stiller, debattene han velger, hvem han inviterer og hva han har på seg, er en Urias post. Han treffer som sagt ikke alltid. Det skulle bare mangle. Da hadde han jo safet.

Fredrik er privilegert. Sammen med redaksjonen har han makt til å sette dagsorden, makt til å stille makta spørsmål, og han får en legitimitet andre journalister bare kan drømme om. Men den kjeften han får fra egne kolleger i pressen er massiv og personlig.

Les også: Oljepenger lukter ikke, skriver Kjell Werner

For det er Fredrik alle snakker om. Sjelden Debatten og redaktørene. Og Fredrik skyver ingen foran seg, han gjemmer seg ikke. I motsetning til 99 prosent av sine journalistkollegaer, møter han kritikken selv, i sosiale medier, i medier, på gata sikkert, når det trenger seg på. Når røyken har lagt seg, en dag eller to for seint, kommer gjerne en Tetlie eller en Henden fra NRKs redaktørkorps med noe greier ingen hører på. Og det er lite spor av det som i filmen heter «I’ve got your back».

Det er et prinsipp og en logikk i pressen som er usedvanlig behagelig, men også nødvendig, for journalister. De bærer ikke noe ansvar for det som publiseres. Det er redaktøren(e) som har ansvaret. Journalister som skriver saker, slipper å møte kritikken. Programlederen på TV har heller ikke redaktøransvaret. Men på TV blir journalisten synlig. Da er det lett å glemme at Fredrik Solvang har den samme beskyttelsen som Magnus Lysberg i Aftenposten. Men han står jo der, Fredrik, og da forventes det i større grad at kjendisen svarer, og ikke gjemmer seg bak Ole Eivind Henden.

Fredrik tåler mye. Kanskje han takler alt dette fint. Men det ville vært rart, for en slik kontinuerlig, ukentlig storm kan gjøre at noen hver mister mot eller helse, eller begge deler.

Les også: Vi må bygge våre egne sosiale medier i Norge, mener Cornelia Kristiansen

Jeg vet at Fredrik har etterrettelighet som sin arbeidsform, han har en sterk yrkesstolthet som journalist og han kan Vær varsom-plakaten bedre enn de fleste journalister jeg har møtt. Derfor reagerte han så sterkt på Aftenpostens sak om «forhandlinger» med partiet FOR. Her ble Fredrik fremstilt som en som tar lett på presseetikken, som er villig til å drive utstrakt byttehandel om både innhold og dramaturgi – i en Aftenposten-sak som paradoksalt nok kan være et brudd på vær varsom-plakaten. Fredrik mener i hvert fall at selv om noen av sitatene som ble tatt med er korrekte, ble saken feil, fordi et viktig sitat og premiss ble utelatt. Det gjorde at saken ikke gjenga meningsinnholdet i det han sa, mener han.

Det blir spennende å se om han tar saken videre.

Én dag gidder han ikke mer. Hvilken intelligent og skarp programleder med vettet i behold vil da overta denne Uriasposten? La meg tippe: En flinkis som ikke tør å utfordre. En journalist som ikke tør å fornye. En programleder som tar med seg hele Debatten i grava.

Jeg tror ikke Fredrik Solvang nødvendigvis liker at jeg plasserer han i en slags offerrolle. Det får så være. Men jeg hadde ikke trengt å skrive et flammende forsvar for en mann som unge journalistspirer bør ha en plakat av på hybelen sin. Hvis bare NRK-sjefene hadde gjort det i stedet.

De burde nemlig stått både foran og bak denne mannen hver dag, hver uke, hele året.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Svein Tore Bergestuen

Svein Tore Bergestuen driver rådgivningsselskapet Sannum & Bergestuen.