Til døden skillers oss ad.
I den neoliberalistiske tankegangen, stilles individet stadig til ansvar ovenfor sine valg, over sitt eget liv; man skal være sin egen lykkes smed. Selvbestemmelsen over livet virker tilnærmet grenseløs, helt til man kommer til døden. Der sier det stopp. Hvorfor får man ikke lov til å velge, og ta ansvar for sine valg, når punktumet i livets løp skal settes?