Etter ti års etterforskning har politiet fremdeles ingen spor etter serieovergriperen. Fantomtegningen er laget i 2011. TEGNING: POLITIET

Voldtektsmann på frifot i ti år

SERIEOVERGRIPER: I ti år har politiet etterforsket en serieovergriper som har etterlatt DNA i flere saker. Voldtektsmannen er fremdeles på frifot.

Innenriks

- Serieovergrepssaken som startet i 2004 er ennå ikke oppklart. Disse sakene er overtatt av Kripos - fordi overgrepene fant sted i flere politidistrikt, sier Lena Reif som leder seksjonen for seksuallovbrudd i Kripos.

Kripos har følgende oppfordring til publikum:

- Dersom yngre jenter har opplevd å bli kontaktet av en norsktalende mann med nordisk utseende med forespørsel om å ta bilder, eller noen har observert en person med kamera og stativ som passer til beskrivelsen, ber vi om at de tar kontakt.

 

Frykter nye overgrep

Serieovergrepssaken startet i 2004, og DNA fra den ukjente gjerningsmannen er ikke registrert i politiets DNA-arkiv. Kripos frykter at han står bak flere overgrep enn de tre han har etterlatt seg DNA i - og at han vil begå nye. Selv etter ti års resultatløs jakt er etterforskningen høyt prioritert. Blant annet har flere hundre menn i områdene hvor overgrepene fant sted blitt bedt om å avlegge DNA-prøve.

- Ikke minst av frykt for at han skal begå nye overgrep har vi brukt og bruker fremdeles store ressurser på denne saken. Vi har sendt ut en fantomtegning av gjerningsmannen, og vi har og har hatt gående et omfattende DNA-prosjekt. Vi har kartlagt mulige områder og bedt tidligere moduskandidater og en rekke andre menn i en viss aldersgruppe avgi referanseprøver. Det er en utfordrende og krevende metode i en by som Oslo, men nødvendig å gjennomføre, sier Lena Reif.

I den eldste saken fra 2004 blottet gjerningsmannen seg og onanerte foran unge jenter som badet i Ulsrudvannet i Østmarka i Oslo. Takket være jentenes årvåkenhet fikk politiet sikret sædrester og biologiske spor der mannen hadde stått. DNA-profilen var den gang helt ukjent for politiet.

 

Seksåring voldtatt

Fire år seinere, 21. september 2008, ble ei seks år gammel jente oppsøkt av en fremmed mann, bedt om å kle seg naken og voldtatt i en hage på Skjetten på Romerike. Overgriperen bar med seg kamera og kamerastativ og tok bilder av jenta.

DNA fra sæd i Skjetten-saken ga treff på den fire år gamle DNA-profilen til den onanerende blotteren i Østmarka. Etterforskerne fryktet at gjerningsmannen ikke ville stoppe overgrepene, og begynte i all hemmelighet å kartlegge moduskandidater. Nesten 300 menn havnet i politiets søkelys på grunn av bosted, forhistorie med seksuelle avvik og tips, men ingen av dem som frivillig avga DNA-prøver passet.

 

Oslodialekt

Så natt til lørdag 8. oktober 2011 ble ei 18 år gammel jente overfalt, dratt inn i et skogholt og voldtatt i Hellerudveien på Oppsal. 18-åringen ga en detaljert beskrivelse av gjerningsmannen: Han snakket oslodialekt, hadde nordisk utseende, blå øyne, gule tenner, mørkt blondt hår, høye viker i hårfestet, halvskjegg, er vel 175 cm høy og mellom 30 og 35 år gammel.

- Han virket påfallende uanfektet. Det virket som han hadde gjort det før, sa jenta til politiet.

Voldtektsmannens DNA-profil er identisk med de to andre overgrepene fra 2004 og 2008.

- DNA-prøver av ikke mistenkte personer er basert på frivillighet. I denne saken har flere reservert seg. Det vanskeliggjør arbeidet med å identifisere ham. Det er etter ti år ikke noe som knytter ham til andre saker, sier Lena Reif.

Både åsted, framgangsmåte og ofrenes alder varierer så mye at det har vært vanskelig å etablere et «modus» og å lage en profil av gjerningsmannen. Politiet utelukker heller ikke at han har forandret utseende og advarer mot å stole blindt på fantomtegningen.

nina.johnsrud@dagsavisen.no

 

Leter etter likheter

Voldtektsprosjektet til Kripos ble etablert i 2010 og er et særorgan for sedelighetssaker. Voldtektsgruppa er underlagt seksjonen for seksuallovbrudd i Kripos.

Hver gang det kommer inn en voldtektsanmeldelse i Norge, får gruppa en kopi. En av de viktigste oppgavene voldtektsgruppa har er å fange opp likhetstrekk i sakene så tidlig som mulig.

I vel 12 prosent av de drøyt 1000 voldtektssakene som anmeldes i året, bistår gruppa politidistriktene med sin spesialkompetanse.

I Oslo hadde overgrepsmottaket et rekordhøyt antall henvendelser med 434 saker i fjor. I halvparten av tilfellene var de som oppsøkte mottaket under 24 år.