Visepolitimester: – Politiet kunne ha gjort mer

PST fikk for et år siden tips om den terrorsiktede Philip Manshaus. Politiet kunne ha gjort mer for å følge opp tipset, mener visepolitimester Bjørn Vandvik.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bekreftet mandag at de har fått tips om den siktede 21-åringen. Tipset var vagt, men det ble vurdert til ikke å være av en slik karakter at det ga indikasjoner på planlegging av en terrorhandling.

– Det var et samarbeid mellom politiet og PST, som ikke fant noe grunnlag for å gå videre med dette tipset, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold på en pressekonferanse mandag.

Oslo politidistrikt ble kontaktet om 21-åringen i fjor sommer, og visepolitimester Bjørn Vandvik vedgår at politiet kunne ha gjort mer for å forhindre saken.

– Politiet kontaktet ikke siktede eller familiemedlemmer da de mottok bekymringsmeldingen i fjor sommer. De kunne gjort noe mer, men det er også krevende å følge opp disse sakene. Vi vet ikke alltid om vi treffer, men her vurderte vi da at det ikke var grunn til å følge opp noe mer, sier Vandvik.

Les også: Terrorsaken: Johanne (17) ble drept

Lukkede dører

21-åringen ble mandag ettermiddag varetektsfengslet i fire uker, blant annet på grunn av gjentakelsesfare.

Det var et stort medieoppbud i rettssal 250 i Oslo tinghus under fengslingsmøtet. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby hadde på forhånd bedt om at møtet gikk for lukkede dører. Etter innsigelser fra både pressen og ekstremismeforsker Lars Gule, avgjorde tingrettsdommer Sven Olav Solberg at fengslingsmøtet skulle gå for lukkede dører av hensyn til etterforskningen.

Kledd i marineblå joggedress, så den draps- og terrorsiktede 21-åringen mot pressen og smilte mens han lot seg fotografere. Han hadde tydelige blåmerker i ansiktet og merker på halsen. I løpet av fengslingsmøtet, som var ferdig ved 14.30-tiden, hadde han øynene rettet mot pressen flere ganger.

Les også: Dette vet vi om den terrorsiktede

Erkjenner ikke straffskyld

Det var på forhånd klart at 21-åringen ikke ville avgi noen forklaring i retten mandag. Heller ikke i avhør med politiet har han avgitt forklaring.

– Han har sagt det han skal si i retten i dag. Han sa at han ikke ønsket å forklare seg, så oppga han personalia, og så svarte han på spørsmålet om straffskyld, sier hans forsvarer, advoakt Unni Fries.

21 år gamle Philip Manshaus er født og oppvokst i Bærum. Lørdag like etter klokken 16 gikk han inn i moskeen til Al-Noor Islamic Centre på Skui i Bærum og begynte å skyte. Ingen ble drept i angrepet.

Senere samme dag ble hans 17 år gamle adopterte stesøster, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, funnet død i boligen på Eiksmarka i Bærum hvor begge bodde. Manshaus er siktet for å ha drept henne, og politiet tror han drepte henne før han tok stemorens bil til moskeen i Bærum.

Mandag utvidet politiet siktelsen mot Manshaus slik at han nå er siktet for drap og terrorhandling.

Forsker ikke overrasket

Ekstremismeforsker og førsteamanuensis Lars Gule ved Oslo Met sier saken har stor interesse for forskere. Til NTB sier han at han ikke ble overrasket over helgens hendelse.

– Vi har sett flere eksempler i det siste på slike «copycats», særlig etter skytingen på New Zealand, sier Gule.

51 mennesker ble drept i Christchurch-angrepet på New Zealand 15. mars i år. Gule sier at islamhatet ikke nødvendigvis vokser i omfang, men i intensitet, og at mye av det kan forklares med retorikk.

– Med den retorikken vi ser, helt opp på president- og regjeringsnivå, er det sånn sett ikke overraskende at noen ytterst få lar seg trigge av denne hatefulle konteksten til å begå voldshandlinger, sier Lars Gule.